Onsdag var jeg på webinar om personal learning networks (PLN).
Et interessant spørsmål som kom opp var "Hvordan få andre til å kommentere på bloggen?" Når noen kommenterer blir det straks veldig motiverende for bloggskriveren, og læringsprosessen kan forsterkes ved at flere bidrar til meningsutveklsinger og samling av felles erfaring.
Men hvordan skape engasjement? Svaret er faktisk ganske enkelt ( i følge et par kommentarer som kom opp på webinaret). Gjør deg mindre flid med innlegget. Utelat noen detaljer og gjerne legg inn noen faktafeil....
Om man bruker mange dager på å forfatte et innlegg, nesten fullstendig perfekt, og velreflektert er det ikke sikkert det kommer en eneste kommentar. Dette til tross for at blogg-innlegget ender med et velformulert spørsmål. Det betyr ikke at folk ikke leser innlegget, men det er kanskje ikke så mye mer å si heller. Er det et veldig gjennomtenkt innlegg vil man også føle at man må ha et gjennomtenkt svar å komme med.
Eksempler på slike kvalitetsblogginnlegg finner vi mange av på forskning.no. Her ser vi også at det ikke er mange kommentarer på innleggene (og det er nok heller ikke hensikten med slike type innlegg).
Egentlig er det ikke så rart, men jeg synes allikevel dette er en interessant observasjon, og kanskje noe å ta med seg om man med blogg-innlegget faktisk ønsker å lage en dialog og invitere andre til å komme med inspill. Listen legges mye lavere om innlegget er av "dårligere kvalitet".
MEN innlegget må skape interesse, og trigge leseren til å ville svare eller skape nyskjerrighet til å ville vite mer.
Hvordan gjøres dette best?
Hvordan få egen entusiasme til å smitte over på andre ved hjelp av det skrevne ord?
Og her er det kanskje en liten nøkkel til hvordan lærings-prosessen kan optimaliseres. Kunsten blir å utelate de riktige poengene som studenten (eller andre forskere) selv vil motiveres til å søke svar på. Denne kunsten er enklest for med-studenter som ikke ser helheten på samme måte som den som er lærer innenfor et fagfelt.
Det er "forbannelsen av kunnskap" eller
"Curse of knowledge": når du har lært noe er det vanskelig å se for seg hvordan det er å ikke kunne. Resulatet er at vi blir dårlige til å formidle
Om man har alle argumenter på plass og synes en problemstilling er spennende, er det kanskje ikke sikkert det er like enkelt å fange interessen hos andre?
Saken forverres selvsagt om man bruker mange spesielle terminologier (som føles helt selvsagte for blogg-skribenten)
Blogging gjør det mulig å utforske sammen på et tidlig stadiet. Det er derfor lurt å lage blogginnlegg med en gang man har en ide, og helst før ideen er ferdigtenkt.
Jeg jobber for tiden aktivt med å få andre ved Q2S til å bruke blogg for å se om vi sammen kan skape interessante faglige diskusjoner. I denne forbindelse har jeg startet en ny blog (engelsk). Nå har jeg virkelig mulighet til å se OM og HVORDAN jeg klarer å skape engasjement, og ikke minst hva blir RESULTATET?
Svarene kommer etterhvert!
fredag 24. juni 2011
mandag 23. mai 2011
Øving 4: Skjermopptak og Youtube
Å lage en instruksjonsvideo er enkelt, men for en nybegynner som aldri har gjort det før, er det litt prøving og feiling i starten. Og det tar litt tid, men det er absolutt verdt det! Morsomt, og helt klart mye sannsynlig at studenter vil synes dette er gøy.
Siden jeg har brukt litt tid på å lære meg prezi presentasjonsverktøy, tenkte jeg at det var like greit å lage en liten prezi demonstrasjonsvideo. Det ligger allerede hundrevis av slike demonstrasjoner på nett, og min havner neppe på noen ti-på-topp liste. Men, poenget her har vært å lære hvordan man lager skjermopptak. Behersker man kunsten, kan man raskt produsere små video-demonstrasjoner og presentasjoner. Disse kan med fordel benyttes til undervisning. Du kan lese litt mer om bruk av video på bloggen til prosjekte snarfilm.
For å produsere en video-demonstrasjon med skjermopptak brukte jeg gratis-versjonen av Camtasia.
Dette er det eneste skjermopptaksverktøyet jeg har brukt, og jeg har heller ingen erfaring med video-redigering til sammenligning, men synes at dette programmet var særdeles intuitivt. I denne oppgaven brukte jeg ikke så mye tid på selve presentasjonen, men heller mer tid på redigeringsmulighetene for å se hva jeg kunne få til. En liste over gode tips når man gjør slike skjermopptak finner du på hjemmesiden til Svend Andreas Horgen. Jeg prøvde litt forskjellig, med å ta opp lyd og video separat, klippe sammen flere skjermopptak, klippe bort og sette inn snakkebobler. Det jeg savnet var muligheten til å kjøre saktere eller raskere enn orginalopptaket. Tror dette er en funksjon som finnes i betalingsversjonen av Camtasia (som jeg helt klart kommer til å kjøpe meg nå).
Jeg er i startgropa, og gleder meg til å prøve mer.
For å dele denne videoen, har jeg valgt youtube, og det var veldig rett fram å gjøre dette fra Camtasia.
Inkluderingskoden (embeded) kan enkelt klippes ut og limes rett inn i LMS eller i egen blog. Her ser du min første produskjon (Noen steder har jeg kuttet ut lyd, men ser selv at det kan bli forvirrende for den som ser produksjonen. Hvor ble det av lyden liksom?)
Siden jeg har brukt litt tid på å lære meg prezi presentasjonsverktøy, tenkte jeg at det var like greit å lage en liten prezi demonstrasjonsvideo. Det ligger allerede hundrevis av slike demonstrasjoner på nett, og min havner neppe på noen ti-på-topp liste. Men, poenget her har vært å lære hvordan man lager skjermopptak. Behersker man kunsten, kan man raskt produsere små video-demonstrasjoner og presentasjoner. Disse kan med fordel benyttes til undervisning. Du kan lese litt mer om bruk av video på bloggen til prosjekte snarfilm.
For å produsere en video-demonstrasjon med skjermopptak brukte jeg gratis-versjonen av Camtasia.
Dette er det eneste skjermopptaksverktøyet jeg har brukt, og jeg har heller ingen erfaring med video-redigering til sammenligning, men synes at dette programmet var særdeles intuitivt. I denne oppgaven brukte jeg ikke så mye tid på selve presentasjonen, men heller mer tid på redigeringsmulighetene for å se hva jeg kunne få til. En liste over gode tips når man gjør slike skjermopptak finner du på hjemmesiden til Svend Andreas Horgen. Jeg prøvde litt forskjellig, med å ta opp lyd og video separat, klippe sammen flere skjermopptak, klippe bort og sette inn snakkebobler. Det jeg savnet var muligheten til å kjøre saktere eller raskere enn orginalopptaket. Tror dette er en funksjon som finnes i betalingsversjonen av Camtasia (som jeg helt klart kommer til å kjøpe meg nå).
Jeg er i startgropa, og gleder meg til å prøve mer.
For å dele denne videoen, har jeg valgt youtube, og det var veldig rett fram å gjøre dette fra Camtasia.
Inkluderingskoden (embeded) kan enkelt klippes ut og limes rett inn i LMS eller i egen blog. Her ser du min første produskjon (Noen steder har jeg kuttet ut lyd, men ser selv at det kan bli forvirrende for den som ser produksjonen. Hvor ble det av lyden liksom?)
tirsdag 10. mai 2011
Øving 4: Presentasjoner på slideshare
Faget IKT og læring (LN504D) har vært særdeles inspirerende og lærerikt. Å ramse opp alt blir mye....
Det jeg synes er mest fasinerende med bruk av IKT i undervisning, er samarbeidsmulighetene og det at studenter selv kan skape innhold. Selvsagt kan dette gjøres også uten IKT, men med digitale verktøy blir oppfølging og veiledning veldig mye enklere. Muligheten til å dele og la andre få se det man gjør skaper dessuten ekstra motivasjon.
Studentene kan selv i mye større grad bidra til å motivere og lære andre studenter og være med på å skape et positivt læringsmiljø. Det er klart at dette ikke skjer av seg selv, det må også ligge en "master plan" bak det hele.
PREZI
Da jeg har laget en masse presentasjoner med power-point, så ble jeg nå fristet til å prøve noe nytt. Siden jeg har sett en del prezi-presentasjoner i det siste ville jeg prøve å lage en prezi presentasjon.
Prezi gjør det, etter min mening, veldig MORSOMT å lage presentasjoner. Men, og dette må poengteres, det er nødvendigvis ikke morsomt å se på. Det kan fort bli unødvendig mye zooming, hopping, rotering, piler hit og dit. Ja, man kan bli både kvalm og svimmel. En power-point presentasjon laget med gode illustrasjoner og minimalt med tekst og bullets synes jeg kan fungere minst like bra i de fleste tilfeller.
Selv om prezi er enkelt å bruke, måtte jeg faktisk bruke en del tid på å lære meg å bruke verktøyet.Nå er jeg heller ikke av den mest tålmodige sorten.....
Jeg var flere ganger på vei til å gi opp.
Jeg ville ikke gi opp.
Prøve, prøve, feile, feile.
Skummet på noen tutorials.
Et vendepunkt skjedde helt klart da jeg fikk til å bruke "frames" og "shift-select" til å flytte og forstørre disse "frames" med alt av innhold. Men jeg er glad jeg tok meg bryet, og nå er det bare å trene......
Uansett, så tror jeg ganske sikkert at prezi vil fenge studenter og her er det mange muligheter til undervisningsbruk!!
For å summere opp, så ser jeg disse fordelene med prezi:
Slideshare, er en tjeneste som man kan bruke til å dele presentasjoner med andre. For å gjøre dette, må man først lage seg en bruker (enkelt!). Videre, så må presentasjonen være i pdf format. Akkurat prezi og pdf, slet jeg litt med.....
Men, det viste seg å være gjort med et særdeles enkelt knep! Bare man finner det.....
Ved siden av "save" knappen, er det en "print" knapp. Man trykker bare på denne og "dattadattadaaaaa", så er det en pdf versjon. Det eneste man mister er zoome og roterings-animasjonene. Og dette er kanskje bare en fordel? Her kan du se hvordan min opprinnelige prezi ble på slideshare:Active Students Learn
Det finnes mange mange presentasjoner på slideshare, og mange av disse er av god kvalitet. For å finne presentasjoner innenfor et fagområdet, så kan man søke på nøkkelord eller søke under en industri og ulike kanaler. Her finnes det mye!
Og som er vanlig i andre sosial media: Man kan kommentere, man kan se hvor mange som har sett en presentasjon, og man kan like, følge og dele videre.
Til undervisning er slideshar genialt. Her kan man dele presentasjoner og hente gode ideer!
Det jeg synes er mest fasinerende med bruk av IKT i undervisning, er samarbeidsmulighetene og det at studenter selv kan skape innhold. Selvsagt kan dette gjøres også uten IKT, men med digitale verktøy blir oppfølging og veiledning veldig mye enklere. Muligheten til å dele og la andre få se det man gjør skaper dessuten ekstra motivasjon.
Studentene kan selv i mye større grad bidra til å motivere og lære andre studenter og være med på å skape et positivt læringsmiljø. Det er klart at dette ikke skjer av seg selv, det må også ligge en "master plan" bak det hele.
PREZI
Da jeg har laget en masse presentasjoner med power-point, så ble jeg nå fristet til å prøve noe nytt. Siden jeg har sett en del prezi-presentasjoner i det siste ville jeg prøve å lage en prezi presentasjon.
Prezi gjør det, etter min mening, veldig MORSOMT å lage presentasjoner. Men, og dette må poengteres, det er nødvendigvis ikke morsomt å se på. Det kan fort bli unødvendig mye zooming, hopping, rotering, piler hit og dit. Ja, man kan bli både kvalm og svimmel. En power-point presentasjon laget med gode illustrasjoner og minimalt med tekst og bullets synes jeg kan fungere minst like bra i de fleste tilfeller.
Selv om prezi er enkelt å bruke, måtte jeg faktisk bruke en del tid på å lære meg å bruke verktøyet.Nå er jeg heller ikke av den mest tålmodige sorten.....
Jeg var flere ganger på vei til å gi opp.
Jeg ville ikke gi opp.
Prøve, prøve, feile, feile.
Skummet på noen tutorials.
Et vendepunkt skjedde helt klart da jeg fikk til å bruke "frames" og "shift-select" til å flytte og forstørre disse "frames" med alt av innhold. Men jeg er glad jeg tok meg bryet, og nå er det bare å trene......
Uansett, så tror jeg ganske sikkert at prezi vil fenge studenter og her er det mange muligheter til undervisningsbruk!!
For å summere opp, så ser jeg disse fordelene med prezi:
- Veldig morsomt
- Web-basert
- Dele med andre
- Super til å lage tankekart og holde oversikt over presentasjon og innhold
- Mulighet til å sammarbeide med flere!
Slideshare, er en tjeneste som man kan bruke til å dele presentasjoner med andre. For å gjøre dette, må man først lage seg en bruker (enkelt!). Videre, så må presentasjonen være i pdf format. Akkurat prezi og pdf, slet jeg litt med.....
Men, det viste seg å være gjort med et særdeles enkelt knep! Bare man finner det.....
Ved siden av "save" knappen, er det en "print" knapp. Man trykker bare på denne og "dattadattadaaaaa", så er det en pdf versjon. Det eneste man mister er zoome og roterings-animasjonene. Og dette er kanskje bare en fordel? Her kan du se hvordan min opprinnelige prezi ble på slideshare:Active Students Learn
Det finnes mange mange presentasjoner på slideshare, og mange av disse er av god kvalitet. For å finne presentasjoner innenfor et fagområdet, så kan man søke på nøkkelord eller søke under en industri og ulike kanaler. Her finnes det mye!
Og som er vanlig i andre sosial media: Man kan kommentere, man kan se hvor mange som har sett en presentasjon, og man kan like, følge og dele videre.
Til undervisning er slideshar genialt. Her kan man dele presentasjoner og hente gode ideer!
onsdag 27. april 2011
Man lærer ikke ved å bare være tilskuer
Det kan være veldig frustrerende å forelese. Man kan ha brukt timesvis, ukevis, ja til og med år, på å komme fram til kreative og "intuitive", og etter egen mening super interessante måter å forklare problemstillinger på. Men så, hva skjer? Halvparten av studentene har ikke skjønt katta...
Hva gjør man da? Prøver å lage forelesningen enda bedre?
Deler forelesningen opp i enda mindre biter og legger inn små pauser med vitser?
Da er det like greit å unnskylde det hele med forklaringen "jamen, studentene kommer jo ikke engang på forelesningene..."
Ok..
Eller hva med å lage noen vidoesnutter. Det kan bli gøy. Konkretisere stoffet enda mer, men...
Man lærer ikke ved å bare være tilskuer!
Studenter må aktivt ta del i læringen.
Denne videoen er interessant. Den sier ikke så mye nytt, men allikevel noe å tenke på....
Når studenter får presentert lærestoffet helt korrekt, uten selv å måtte reflekter over innholdet, så vil:
Hva gjør man da? Prøver å lage forelesningen enda bedre?
Deler forelesningen opp i enda mindre biter og legger inn små pauser med vitser?
Da er det like greit å unnskylde det hele med forklaringen "jamen, studentene kommer jo ikke engang på forelesningene..."
Ok..
Eller hva med å lage noen vidoesnutter. Det kan bli gøy. Konkretisere stoffet enda mer, men...
Man lærer ikke ved å bare være tilskuer!
Studenter må aktivt ta del i læringen.
Denne videoen er interessant. Den sier ikke så mye nytt, men allikevel noe å tenke på....
Når studenter får presentert lærestoffet helt korrekt, uten selv å måtte reflekter over innholdet, så vil:
- Studentene tro de kan
- Ikke følge så nøye med
- Ikke tydelig skille mellom det som blir presentert og det de kan fra før
- De lærer lite
- De blir mer fortrolig med ideer de kunne fra før
torsdag 14. april 2011
Øving 3: Web 2.0
Oppgave 1: RSS og Google Reader
Ja, det er bare å hoppe i skyene. Foreløpig føler jeg meg som et noe enkelt salgsobjekt. JEG KJØPER ALT! Ikke så vanskelig når det meste er gratis.
I denne første oppgaven skal vi altså se på RSS (really simple syndication) og Google Reader. Selv om jeg ikke har prøvd dette før, så ble det med en gang helt innlysende at dette er SMART! Og ikke minst, det er også særdeles enkelt! Og, gevinsten ser man med en gang.
For de som ikke kjenner RSS og Google Reader. Her er en presentasjon som forklarer:
Med en RSS-feed kommer nyheter og informasjon fra nettsteder man velger å følge rett inn i "reader" ( I dette tilfellet er det Google reader, men det finnes også mange andre alternativ).
Man trenger derfor ikke å holde styr på de ulike nettsteder, og gå inn å klikke ved gjevne mellomrom for å passe på at man ikke går glipp av noe. Helt genialt!
For å komme i gang med å teste ut RSS og reader, begynte jeg ganske enkelt med å abonnere på bloggene til deltakterne i kurset inkludert de svært informative blogs av faglærer, gjemmesiden, itfag.
Igjennom disse bloggene snappet jeg også opp noen andre fine blogger å følge med på, og etterhvert gjorde jeg noen nettsøk hvor jeg etterhvert fant flere interessante nettsteder, nyhetskanaler og blogger.. Om en blog tar for seg et spesefikt tema eller fagområde, som feks "IKT i undervisning" er sjansen stor for at flere av følgerne også blogger om dette. Man kan derfor finne informative blogger ved å se de som følger en blog man selv følger og så finne ut om disse lager gode blogger. For de som synes engelsk er greit, kan jeg tipse om denne blog.
Etterhvert har jeg søkt litt rundt og det er mye innen blogging faktisk, og et enormt potensial.
Jeg har blitt inspirert, mildt sagt.....
Og ser et enormt potensial ved alle instituttene ved NTNU i det å ha fagpersoner som skriver blogger, ekspert-blogger, på http://www.forskning.no/blog finnes blogger slik som dette. På forskning.no fant jeg også et innlegg skrevet basert på intervju med Svein Knappskog (som er sjefen min), og det kunne kanskje like gjerne vært skrevet av Svein eller noen av oss andre i blog-form? Akademia henger litt etter, men her er det personer som innehar unike perspektiv. Dette vil være blogger som andre kollegaer, fagmiljø og studenter vil kunne dra mye nytte av- og vil skape en kontinuerlig åpen faglig dialog.
Blogskriving er jeg ganske overbevist om at vil fenge ingeniør-studenter i stor grad. Med de rette knep og tiltak, kan det kanskje til og med føre til at det etterhvert blir fristende å forske! Uansett, det er i høyeste grad motiverende å skape noe, som også andre vil ha glede av.
Men tilbake til RRS og "reader" i et undervisningsopplegg.
Faglærer og studentene kan sammen eller hver for seg, samle eksterne "ekspert"-blogger, wikis og nyhetskanaler, som er knyttet opp mot tema/fag, og abonnere på disse ved å sette opp RSS-feed til disse sidene.
For eksempel så kan studenter med gjevne mellomrom få i oppgave å skrive innlegg i egen blog om ulike tema, hvor de henter informasjon fra selv-valgte nettsteder, for så å reflektere og trekke konklusjoner basert på valgte kilder. Videre kan medstudente følge hverandres blogger og komme med kommentarer og innspill. Faglærer vil i hovedsak veilede studentene og må følge med på alle disse bloggene selv. For å holder styr på alt dette er det ikke vanskelig å forestille seg at RSS blir gull verdt!
Oppgave 2: Utforsking av en Web 2.0-tjeneste
I denne oppgaven skal vi velge ut en hvilken som helst Web 2.0 tjeneste. Her finnnes det et hav av muligheter, og bare fantasien setter grenser. Ulike tjenester har ulike muligheter og like muligheter. I denne oppgaven har jeg valgt å se på
Wiki
Hensikten med Wiki:
En wiki egner seg særlig til arbeid som foregår i grupper og pågår over en tid der de som har tilgang kan være med på å skrive og legge til lenker, filer, video, podcast etc. Det er enkelt å manipulere på innhold og jobbe sammen mot et felles resultat. Samarbeid foregår asynkront og dynamisk, og åpner for at personer som samarbeider ikke behøver å jobbe i samme rom eller til samme tid. Redigering av wikisider er enkelt og en wiki har en særdeles fleksible struktur og åpner for uttalig ulike oppsett og bruk. Det er enkelt å se hvor mye hver enkelt har bidratt, og endringer og oppdateringer som blir gjort kan bli sent per email eller ved å sette opp en RSS feed (som helt klart er å anbefale).
Det finnes mange forskjellig wiki-verkøty, feks har jeg allerede en del erfaring med dokuwiki som vi bruker som hjemmesider for fag ved telematikk, (se eks ). Moodle har en innebygd wiki som virker fin til undervisingsformål, dersom man bruker Moodle som læringsplattform. Jeg har ikke fått testet ut moodle-wiki ennå, men derimot, har jeg prøvd litt med wikispace, og resultatet finner du på denne siden.
Jeg lagde denne for noen uker siden, og åpnet for at 4 andre kollegaer kunne være med på å legge til informasjon. Men ingen av de andre har prøvd å gå inn å se på denne siden, så foreløpig bruker jeg wikien alene, og det fungerer veldig fint til det formålet også. På denne wikien har jeg tenkt til å samle inn lenker og ressurser og nyttig info til bruk i undervisning ved Telematikk. Tanken er at det kan bli noe som også andre kan få nytt av, etterhvert. For at andre skal bli mer intressert og bidra, må jeg sette igang litt mer konkrete tiltak...
Til undervisningsbruk er det helt klart mange muligheter. Denne artikkelen: Wiki Pedagogy hadde en god del tips og nyttige referanser. Videre så har presentasjonen "wiki as a pedagogical tool in learning" av Svend Andreas Horgen noen synspunkter på bruk av wiki som er fine og ta med seg. Det finnes mange artikler og eksempler på pedagogisk wiki-bruk på nett.
Wiki og Pedagogisk bruk:
Wiki som undervisningsform kan settes i et konstruktivistisk perspektiv der forståelese bygges ved dialog og sammarbeid. Den som lærer konstruerer kunnskap gjennom felles aktivitet (sosial konstruktivisme), og/eller egenaktivitet (individuel konstruktivisme). Wiki gir studenter, lærere (og også eksterne eksperter) mulighet til å samarbeide og utvikle sofistikert kunnskap der alle deltar mot en felles forståels.
Prinsippet MAKEVIS synes jeg er en fin referanse når man skal tenke ut et opplegg, og her har jeg knytte wiki opp mot dette:
Motivasjon: Wiki skaper ikke motivasjon av seg selv. Wiki kan brukes til så mangt og det er selvsagt en forutsetning at studenten vet hvordan verktøyet fungere, og videre at studentene faktisk forstår hva som ligger i oppgaven de skal gjøre. Når alt dette er på plass, så ligger det mye motivasjon i det å skape noe som også andre skal lese og dra nytte av, og det å skape noe i fellesskap. Wiki motiverer til kreativ tenking, som igjen kan være med på å motivere medstudenter.
Aktivisering: Studenten kan legge til innhold, kommentere og reflektere i wiki, og på den måten er de aktivt med i læringsprosessen. Innholdet skapes aktivt av studentene selv.
Konkretisering: Eksterne lenker og videor som kan knyttes til et tema, kan fungere som knagger og være med på å konkretisere. Det er mye sannsynlig at medstudenter er minst like flinke som faglærer til å finne slike knagger. Og studenter som er i læringsfasen kan ha mulighet til å forklare til medstudenter begrep og innhold bedre enn det er gjort i en læringsbok.
Variasjon: Wiki gir i stor grad mulighet for variasjon i seg selv, både med tanke på struktur og innhold. Den kan brukes individuelt, og til samarbeid, til idemyldring, felles ordbøker, projekt, lærebok etc. Innen et fag, vil det kanskje være mest hensiktsmessig å holde seg til en type bruk og heller se wiki som et av flere verktøy for å gi undervisningen variasjon.
Individualisering: Med wiki kan man enkelt holde styr på hva enkelte har bidratt med, og studenter kan bidra til en wiki på forskjellig måte, avhengig av ferdighet og interesse. En flink student vil kanskje mest sannsynlig kunne svare og hjelpe til med de vanskeligste delene/spørsmål, som igjen vil konkretisere stoffet og dermed gjøre det enklere for den svakeste studenten å bidra. Å stille spørsmål og reflektere over innhold vil også være viktige bidrag mot å skape felles forståelse. Slik kan wiki redusere forksjellen mellom studentene.
Samarbeid: Wiki er et samarbeidsverktøy, så her settes samarbeid i høysetet. Når wiki brukes sammen med andre er det eksemple på sosial konstruktisme der studenter og lærere ikke bare utvikler kunnskap til egen bruk, men også skaper kunnsakp som kan være nyttig for andre (communal constructism): " students will not simply pass through a course like water through a sieve but instead leave their own imprint in the development of the course, their school or university, and ideally the discipline" [Holmes2001].
Kreativt eksempel på Wikisamarbeid: Wiki kan brukes kreativt og på tvers av landegrenser. Denne bloggen gir et eksempel på det :" a never ending tail"
Undervisningsopplegg
Semesteroppgave på wiki
Jeg fortsetter å holde meg til faget teletrafikkteori. I dette faget er det en semesteroppgave som skal gjøres i grupper, og i denne oppgaven er det en rekke begrep og tema som skal besvares. Disse temaene har opp til nå også blitt forelest på tradisjonell måte. Ved å ta i bruk wiki, ser jeg for meg at to av forelesningene: (1) internett trafikk og (2) selvlik traffik, kan kuttes ut, og i stedet blir satt sammen som en del av semesteroppgaven. Jeg har ikke tenkt ut dette helt ferdig, men ser for meg at semesteroppgaven kan bli delt inn i 3 deler, der hver del vil ha egen tidsfrist.
Det vil være mulig å legge til informasjon og kommentere på wiki igjennom hele semesteret, men siden det er ønskelig at studentene jobber jevnt med stoffet blir det det satt 3 del-innleveringer.
Alle delene må leveres og godkjennes for å få godkjent semesteroppgave. Arbeidet skal leveres på wiki. Her tenker jeg at grupper på ca 4-5 studenter samarbeide på en felles gruppe-wiki. Jeg har tenkt at wiki skal være synlig for alle gruppene fra starten, slik at alle kan se hva alle gjør. Om dette er lurt eller ikke gjenstår å se, og det er mulig det kan bli nødvendig å holde wiki lukket mens arbeid pågår
Som faglærer vil jeg klart og konkret sette opp hva som skal diskuteres i gruppa, gi oppgaver, og fungere som veileder.
Eksempel: Semesteroppgave del 2: "Selvlike og langtidsavhengige trafikkprosesser".
Læringsmål:
"Dere skal først lese "On the Self-Similar Nature of Ethernet Traffic". Denne artikkelen skal fungere som hovedgrunnlag i oppgaven. I tillegge kan dere bruke alt av tilgjengelig informasjon på nett. Om dere står fast, kan dere spørre faglærer eller noen av de andre gruppene.
For at oppgaven skal bli godkjent, må "gruppe-wiki" inneholde følgende element
Evaluering av arbeid
For å få godkjent semesteroppgave tilslutt må Gruppewiki inneholde all nødvendig informasjon som spesifisert i oppgaveteksten. I tilleg må.følgende punkter være oppfyllt av den enkelte student:
1. Minst 2 betydningsfulle bidrag til hver deloppgave (totalt minst 6), (ikke helt definert betydningsfullt)
2. Minst 4 bidrag av mindre størrelse på hver deloppgave. (dette kan være spørsmål, små rettelse, refkleksjoner)
3. Fylle ut "one-minute paper" etter hver deloppgave
4. Vurdere arbeidet til en annen gruppe innen alle tre deler av semesteroppgaven. Dette gjøres ved å fylle ut et evalueringskjema. (Dette bygger mye på ideen her om medstudentevaluering)
Oppgave 3: God bruk av Web 2.0 i undervisningen
Hva er god bruk av web 2.0?
Det er vikitg å inneha digital kompetanse, og derfor vil og MÅ web 2.0 få en naturlig plass i undervisningen. Men, det er ikke nødvendigvis slik at digital kompetanse må stå på listen over læringsmål i et gitt fag. Vil det da fortsatt være nyttig å bruke web 2.0?
Kan web 2.0 gi mer effektiv læring?
Kan web 2.0 gjøre at selve læringen blir bedre?
Da mener jeg bedre i den grad at elever og studenter blir mer motiverte, lærer på en mer meningsfull måte, og opparbeider seg kunnskap som kan bringes videre og videre...
Ja, web 2.0 gir nye muligheter i undervisningen, særlig med tanke på asynkront samarbeid, deling, og individuell tilpassing. Det som gjør at web 2.0 tjenester stiller seg i en særklasse, er muligheten til å spille med helt åpne kort, og det å RASKT finne likesinnede og ny informasjon, alltid. Hvordan ville feks dette være mulig uten web 2.0?
For at web 2.0 virkelig skal bli verdsatt i undervisningen må man se på kunnskap som en kontinuerlig faglig dialog (se "Undervisningens HVOR" av Roar Pettersen), og i tillegg inneha et læringssyn som heller mer mot konstruktivsisme: Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktivt opp av studentene selv.
Hvor mye web 2.0? Det er det vanskeliger å svare på.
De som er klart i mot Web 2.0 befinner seg sannsynlig i en eller flere av disse gruppene:
1. Generell vegring mot digitale medier og teknologi
2. Generell vegring mot å tenke nytt
3. Ønsker at undervisningsmaterialet skal være lukket
4. Er særlig i mot de sosiale medier som er drevet av økomisk opportunisme og amerikanske tanker og ikke nødvendigvis et gode for samfunnet.
5. Er særlig i mot de sosiale medier fordi dette er utelukkende underholdning som ikke hører hjemme i undervisning.
Hva er fallgruvene? Hva må vi ta hensyn til? Web 2.0 trenger en god del utprøving, og utforsking før vi kan trekke mer stålfaste konklusjoner.
Jeg synes denne kommentaren som Heidi Nordby Lunde hadde på innlegget om politisk kritikk av sosiale medier var god: "Men vi kan kanskje diskutere begrepet sosiale medier. Facebook er ikke et mediehus med en redaksjon. Et medie kan være sosialt, med mulighet for å skrive, publisere og dele innhold (som her), men i likhet med papir så er det innhold som avgjør kvalitet - ikke plattformen det deles på "
Skille mellom fiasko og suksess for et undervisningsopplegg kan være liten, og det er mest sannsynlig ikke verktøyet i seg selv som skal klandres eller hylles, (selv om det føles godt å kunne skylde på andre om noe går galt). Det er viktig å ta hensyn til å at studenter/elever liker forskjellig opplegg og lærer best på ganske forskjellige måter. I undervisningen er det grundige svar på spørmsålene HVORDAN?, HVORFOR? og HVA? rundt bruken av web 2.0 som blir avgjørende.
Å ta i bruk ny teknologi og følge et spesifikt opplegg som ikke har noen formelle bevis på at det vil gi bedre læring har lite for seg. Det kan ikke være slik: "Satsingen på bruk av teknologi i skolen har satt lærerne på gangen, hevder pedagog og forsker Geir Haugsbakk." http://www.forskning.no/artikler/2011/april/284690
Ja, det er bare å hoppe i skyene. Foreløpig føler jeg meg som et noe enkelt salgsobjekt. JEG KJØPER ALT! Ikke så vanskelig når det meste er gratis.
I denne første oppgaven skal vi altså se på RSS (really simple syndication) og Google Reader. Selv om jeg ikke har prøvd dette før, så ble det med en gang helt innlysende at dette er SMART! Og ikke minst, det er også særdeles enkelt! Og, gevinsten ser man med en gang.
For de som ikke kjenner RSS og Google Reader. Her er en presentasjon som forklarer:
Med en RSS-feed kommer nyheter og informasjon fra nettsteder man velger å følge rett inn i "reader" ( I dette tilfellet er det Google reader, men det finnes også mange andre alternativ).
Man trenger derfor ikke å holde styr på de ulike nettsteder, og gå inn å klikke ved gjevne mellomrom for å passe på at man ikke går glipp av noe. Helt genialt!
For å komme i gang med å teste ut RSS og reader, begynte jeg ganske enkelt med å abonnere på bloggene til deltakterne i kurset inkludert de svært informative blogs av faglærer, gjemmesiden, itfag.
Igjennom disse bloggene snappet jeg også opp noen andre fine blogger å følge med på, og etterhvert gjorde jeg noen nettsøk hvor jeg etterhvert fant flere interessante nettsteder, nyhetskanaler og blogger.. Om en blog tar for seg et spesefikt tema eller fagområde, som feks "IKT i undervisning" er sjansen stor for at flere av følgerne også blogger om dette. Man kan derfor finne informative blogger ved å se de som følger en blog man selv følger og så finne ut om disse lager gode blogger. For de som synes engelsk er greit, kan jeg tipse om denne blog.
Etterhvert har jeg søkt litt rundt og det er mye innen blogging faktisk, og et enormt potensial.
Jeg har blitt inspirert, mildt sagt.....
Og ser et enormt potensial ved alle instituttene ved NTNU i det å ha fagpersoner som skriver blogger, ekspert-blogger, på http://www.forskning.no/blog finnes blogger slik som dette. På forskning.no fant jeg også et innlegg skrevet basert på intervju med Svein Knappskog (som er sjefen min), og det kunne kanskje like gjerne vært skrevet av Svein eller noen av oss andre i blog-form? Akademia henger litt etter, men her er det personer som innehar unike perspektiv. Dette vil være blogger som andre kollegaer, fagmiljø og studenter vil kunne dra mye nytte av- og vil skape en kontinuerlig åpen faglig dialog.
Blogskriving er jeg ganske overbevist om at vil fenge ingeniør-studenter i stor grad. Med de rette knep og tiltak, kan det kanskje til og med føre til at det etterhvert blir fristende å forske! Uansett, det er i høyeste grad motiverende å skape noe, som også andre vil ha glede av.
Men tilbake til RRS og "reader" i et undervisningsopplegg.
Faglærer og studentene kan sammen eller hver for seg, samle eksterne "ekspert"-blogger, wikis og nyhetskanaler, som er knyttet opp mot tema/fag, og abonnere på disse ved å sette opp RSS-feed til disse sidene.
For eksempel så kan studenter med gjevne mellomrom få i oppgave å skrive innlegg i egen blog om ulike tema, hvor de henter informasjon fra selv-valgte nettsteder, for så å reflektere og trekke konklusjoner basert på valgte kilder. Videre kan medstudente følge hverandres blogger og komme med kommentarer og innspill. Faglærer vil i hovedsak veilede studentene og må følge med på alle disse bloggene selv. For å holder styr på alt dette er det ikke vanskelig å forestille seg at RSS blir gull verdt!
Oppgave 2: Utforsking av en Web 2.0-tjeneste
I denne oppgaven skal vi velge ut en hvilken som helst Web 2.0 tjeneste. Her finnnes det et hav av muligheter, og bare fantasien setter grenser. Ulike tjenester har ulike muligheter og like muligheter. I denne oppgaven har jeg valgt å se på
Wiki
Hensikten med Wiki:
En wiki egner seg særlig til arbeid som foregår i grupper og pågår over en tid der de som har tilgang kan være med på å skrive og legge til lenker, filer, video, podcast etc. Det er enkelt å manipulere på innhold og jobbe sammen mot et felles resultat. Samarbeid foregår asynkront og dynamisk, og åpner for at personer som samarbeider ikke behøver å jobbe i samme rom eller til samme tid. Redigering av wikisider er enkelt og en wiki har en særdeles fleksible struktur og åpner for uttalig ulike oppsett og bruk. Det er enkelt å se hvor mye hver enkelt har bidratt, og endringer og oppdateringer som blir gjort kan bli sent per email eller ved å sette opp en RSS feed (som helt klart er å anbefale).
Det finnes mange forskjellig wiki-verkøty, feks har jeg allerede en del erfaring med dokuwiki som vi bruker som hjemmesider for fag ved telematikk, (se eks ). Moodle har en innebygd wiki som virker fin til undervisingsformål, dersom man bruker Moodle som læringsplattform. Jeg har ikke fått testet ut moodle-wiki ennå, men derimot, har jeg prøvd litt med wikispace, og resultatet finner du på denne siden.
Jeg lagde denne for noen uker siden, og åpnet for at 4 andre kollegaer kunne være med på å legge til informasjon. Men ingen av de andre har prøvd å gå inn å se på denne siden, så foreløpig bruker jeg wikien alene, og det fungerer veldig fint til det formålet også. På denne wikien har jeg tenkt til å samle inn lenker og ressurser og nyttig info til bruk i undervisning ved Telematikk. Tanken er at det kan bli noe som også andre kan få nytt av, etterhvert. For at andre skal bli mer intressert og bidra, må jeg sette igang litt mer konkrete tiltak...
Til undervisningsbruk er det helt klart mange muligheter. Denne artikkelen: Wiki Pedagogy hadde en god del tips og nyttige referanser. Videre så har presentasjonen "wiki as a pedagogical tool in learning" av Svend Andreas Horgen noen synspunkter på bruk av wiki som er fine og ta med seg. Det finnes mange artikler og eksempler på pedagogisk wiki-bruk på nett.
Wiki og Pedagogisk bruk:
Wiki som undervisningsform kan settes i et konstruktivistisk perspektiv der forståelese bygges ved dialog og sammarbeid. Den som lærer konstruerer kunnskap gjennom felles aktivitet (sosial konstruktivisme), og/eller egenaktivitet (individuel konstruktivisme). Wiki gir studenter, lærere (og også eksterne eksperter) mulighet til å samarbeide og utvikle sofistikert kunnskap der alle deltar mot en felles forståels.
Prinsippet MAKEVIS synes jeg er en fin referanse når man skal tenke ut et opplegg, og her har jeg knytte wiki opp mot dette:
Motivasjon: Wiki skaper ikke motivasjon av seg selv. Wiki kan brukes til så mangt og det er selvsagt en forutsetning at studenten vet hvordan verktøyet fungere, og videre at studentene faktisk forstår hva som ligger i oppgaven de skal gjøre. Når alt dette er på plass, så ligger det mye motivasjon i det å skape noe som også andre skal lese og dra nytte av, og det å skape noe i fellesskap. Wiki motiverer til kreativ tenking, som igjen kan være med på å motivere medstudenter.
Aktivisering: Studenten kan legge til innhold, kommentere og reflektere i wiki, og på den måten er de aktivt med i læringsprosessen. Innholdet skapes aktivt av studentene selv.
Konkretisering: Eksterne lenker og videor som kan knyttes til et tema, kan fungere som knagger og være med på å konkretisere. Det er mye sannsynlig at medstudenter er minst like flinke som faglærer til å finne slike knagger. Og studenter som er i læringsfasen kan ha mulighet til å forklare til medstudenter begrep og innhold bedre enn det er gjort i en læringsbok.
Variasjon: Wiki gir i stor grad mulighet for variasjon i seg selv, både med tanke på struktur og innhold. Den kan brukes individuelt, og til samarbeid, til idemyldring, felles ordbøker, projekt, lærebok etc. Innen et fag, vil det kanskje være mest hensiktsmessig å holde seg til en type bruk og heller se wiki som et av flere verktøy for å gi undervisningen variasjon.
Individualisering: Med wiki kan man enkelt holde styr på hva enkelte har bidratt med, og studenter kan bidra til en wiki på forskjellig måte, avhengig av ferdighet og interesse. En flink student vil kanskje mest sannsynlig kunne svare og hjelpe til med de vanskeligste delene/spørsmål, som igjen vil konkretisere stoffet og dermed gjøre det enklere for den svakeste studenten å bidra. Å stille spørsmål og reflektere over innhold vil også være viktige bidrag mot å skape felles forståelse. Slik kan wiki redusere forksjellen mellom studentene.
Samarbeid: Wiki er et samarbeidsverktøy, så her settes samarbeid i høysetet. Når wiki brukes sammen med andre er det eksemple på sosial konstruktisme der studenter og lærere ikke bare utvikler kunnskap til egen bruk, men også skaper kunnsakp som kan være nyttig for andre (communal constructism): " students will not simply pass through a course like water through a sieve but instead leave their own imprint in the development of the course, their school or university, and ideally the discipline" [Holmes2001].
Kreativt eksempel på Wikisamarbeid: Wiki kan brukes kreativt og på tvers av landegrenser. Denne bloggen gir et eksempel på det :" a never ending tail"
Undervisningsopplegg
Semesteroppgave på wiki
Jeg fortsetter å holde meg til faget teletrafikkteori. I dette faget er det en semesteroppgave som skal gjøres i grupper, og i denne oppgaven er det en rekke begrep og tema som skal besvares. Disse temaene har opp til nå også blitt forelest på tradisjonell måte. Ved å ta i bruk wiki, ser jeg for meg at to av forelesningene: (1) internett trafikk og (2) selvlik traffik, kan kuttes ut, og i stedet blir satt sammen som en del av semesteroppgaven. Jeg har ikke tenkt ut dette helt ferdig, men ser for meg at semesteroppgaven kan bli delt inn i 3 deler, der hver del vil ha egen tidsfrist.
Det vil være mulig å legge til informasjon og kommentere på wiki igjennom hele semesteret, men siden det er ønskelig at studentene jobber jevnt med stoffet blir det det satt 3 del-innleveringer.
Alle delene må leveres og godkjennes for å få godkjent semesteroppgave. Arbeidet skal leveres på wiki. Her tenker jeg at grupper på ca 4-5 studenter samarbeide på en felles gruppe-wiki. Jeg har tenkt at wiki skal være synlig for alle gruppene fra starten, slik at alle kan se hva alle gjør. Om dette er lurt eller ikke gjenstår å se, og det er mulig det kan bli nødvendig å holde wiki lukket mens arbeid pågår
Som faglærer vil jeg klart og konkret sette opp hva som skal diskuteres i gruppa, gi oppgaver, og fungere som veileder.
Eksempel: Semesteroppgave del 2: "Selvlike og langtidsavhengige trafikkprosesser".
Læringsmål:
- Forklare hva som kjennetegner selvlik trafikk?
- Kunne forklare skille mellom langtidsavhengig og selvlik trafikk?
- Diskutere mulige konsekvenser av selvlik trafikk?
"Dere skal først lese "On the Self-Similar Nature of Ethernet Traffic". Denne artikkelen skal fungere som hovedgrunnlag i oppgaven. I tillegge kan dere bruke alt av tilgjengelig informasjon på nett. Om dere står fast, kan dere spørre faglærer eller noen av de andre gruppene.
For at oppgaven skal bli godkjent, må "gruppe-wiki" inneholde følgende element
- Forklaring på hva som kjennetegner selvlik trafikk?
- Beskrivelse, forklaring og eksempler på fordelinger som har lang hale?
- Kvalitativ forklaring på forskjellen på langtidsavhengig og selvlik trafikk?
- Hvilke konsekvenser kan selvlik trafikk ha på metning i nettet?
- Refleksjoner over hvorfor faglærer valgte akkurat denne artikkelen.
- Søke på nettet og lenke til minst tre ulike nettsteder som omhandler selvlik eller langtidisavhengig nett-trafikk og gjerne bruk youtube. Til hver lenke skal det være en kommentar til hvorfor akkurat denne lenken ble valgt. (eksempel: denne videoen forklarer "....." godt fordi......).
Evaluering av arbeid
For å få godkjent semesteroppgave tilslutt må Gruppewiki inneholde all nødvendig informasjon som spesifisert i oppgaveteksten. I tilleg må.følgende punkter være oppfyllt av den enkelte student:
1. Minst 2 betydningsfulle bidrag til hver deloppgave (totalt minst 6), (ikke helt definert betydningsfullt)
2. Minst 4 bidrag av mindre størrelse på hver deloppgave. (dette kan være spørsmål, små rettelse, refkleksjoner)
3. Fylle ut "one-minute paper" etter hver deloppgave
4. Vurdere arbeidet til en annen gruppe innen alle tre deler av semesteroppgaven. Dette gjøres ved å fylle ut et evalueringskjema. (Dette bygger mye på ideen her om medstudentevaluering)
Oppgave 3: God bruk av Web 2.0 i undervisningen
Hva er god bruk av web 2.0?
Det er vikitg å inneha digital kompetanse, og derfor vil og MÅ web 2.0 få en naturlig plass i undervisningen. Men, det er ikke nødvendigvis slik at digital kompetanse må stå på listen over læringsmål i et gitt fag. Vil det da fortsatt være nyttig å bruke web 2.0?
Kan web 2.0 gi mer effektiv læring?
Kan web 2.0 gjøre at selve læringen blir bedre?
Da mener jeg bedre i den grad at elever og studenter blir mer motiverte, lærer på en mer meningsfull måte, og opparbeider seg kunnskap som kan bringes videre og videre...
Ja, web 2.0 gir nye muligheter i undervisningen, særlig med tanke på asynkront samarbeid, deling, og individuell tilpassing. Det som gjør at web 2.0 tjenester stiller seg i en særklasse, er muligheten til å spille med helt åpne kort, og det å RASKT finne likesinnede og ny informasjon, alltid. Hvordan ville feks dette være mulig uten web 2.0?
For at web 2.0 virkelig skal bli verdsatt i undervisningen må man se på kunnskap som en kontinuerlig faglig dialog (se "Undervisningens HVOR" av Roar Pettersen), og i tillegg inneha et læringssyn som heller mer mot konstruktivsisme: Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktivt opp av studentene selv.
Hvor mye web 2.0? Det er det vanskeliger å svare på.
De som er klart i mot Web 2.0 befinner seg sannsynlig i en eller flere av disse gruppene:
1. Generell vegring mot digitale medier og teknologi
2. Generell vegring mot å tenke nytt
3. Ønsker at undervisningsmaterialet skal være lukket
4. Er særlig i mot de sosiale medier som er drevet av økomisk opportunisme og amerikanske tanker og ikke nødvendigvis et gode for samfunnet.
5. Er særlig i mot de sosiale medier fordi dette er utelukkende underholdning som ikke hører hjemme i undervisning.
Hva er fallgruvene? Hva må vi ta hensyn til? Web 2.0 trenger en god del utprøving, og utforsking før vi kan trekke mer stålfaste konklusjoner.
Jeg synes denne kommentaren som Heidi Nordby Lunde hadde på innlegget om politisk kritikk av sosiale medier var god: "Men vi kan kanskje diskutere begrepet sosiale medier. Facebook er ikke et mediehus med en redaksjon. Et medie kan være sosialt, med mulighet for å skrive, publisere og dele innhold (som her), men i likhet med papir så er det innhold som avgjør kvalitet - ikke plattformen det deles på "
Skille mellom fiasko og suksess for et undervisningsopplegg kan være liten, og det er mest sannsynlig ikke verktøyet i seg selv som skal klandres eller hylles, (selv om det føles godt å kunne skylde på andre om noe går galt). Det er viktig å ta hensyn til å at studenter/elever liker forskjellig opplegg og lærer best på ganske forskjellige måter. I undervisningen er det grundige svar på spørmsålene HVORDAN?, HVORFOR? og HVA? rundt bruken av web 2.0 som blir avgjørende.
Å ta i bruk ny teknologi og følge et spesifikt opplegg som ikke har noen formelle bevis på at det vil gi bedre læring har lite for seg. Det kan ikke være slik: "Satsingen på bruk av teknologi i skolen har satt lærerne på gangen, hevder pedagog og forsker Geir Haugsbakk." http://www.forskning.no/artikler/2011/april/284690
fredag 8. april 2011
Er det nok med "digital kompetanse" ?
Digital kompetanse. Hva er egentlig det?
På wikipedia, er det en definisjon som dekker begrepet, slik det vanligvis blir oppfattet (og av kunnskapsdepartementet):
Her er det snakk om (direkte klippet ut av wikipedia):
MEN
Er det nok?
Det er klart at i tillegg så må man også vise aktsomhet i forhold til hva man publiserer på nett. Da er det snakk om gode digitale fotspor. Men, hvordan kan man med sikkerhet si at de digitale fotspor man lager bare er et gode? Kan du med 100% sikkerhet si at informasjon ikke vil bli misbrukt. Eller?
Og når vi snakker om sikkerhet og slikt.
Tror du at du er sikret dersom du er flink med passord?
Les dette om hackers som har brutt seg inn på Russlands mest populære bloggtjeneste og tenk om igjen!
Skremselspropaganda, eller er det noe å tenke på?
På wikipedia, er det en definisjon som dekker begrepet, slik det vanligvis blir oppfattet (og av kunnskapsdepartementet):
Her er det snakk om (direkte klippet ut av wikipedia):
- Digital dannelse Evnen til velegnet deltakelse på internett som et offentlig rom, der holdninger er viktig.
- Digital samarbeidskompetanse Evnen til å samarbeide over internett.
- Digital bearbeidingskompetanse Gjenbruk og videre bearbeidelse av allerede eksisterende nettmateriale.
- Kildekritisk_vurderingskompetanse Evnen til å klare å vurdere nettinformasjon på en kildekritisk måte.
- Digital navigeringskompetanse Evnen til å finne fram til relevant informasjon på internett.
- Grunnleggende digitale ferdigheter Evnen til å ta i bruk egnet programvare til oppgaveløsning.
MEN
Er det nok?
Det er klart at i tillegg så må man også vise aktsomhet i forhold til hva man publiserer på nett. Da er det snakk om gode digitale fotspor. Men, hvordan kan man med sikkerhet si at de digitale fotspor man lager bare er et gode? Kan du med 100% sikkerhet si at informasjon ikke vil bli misbrukt. Eller?
Og når vi snakker om sikkerhet og slikt.
Tror du at du er sikret dersom du er flink med passord?
Les dette om hackers som har brutt seg inn på Russlands mest populære bloggtjeneste og tenk om igjen!
Skremselspropaganda, eller er det noe å tenke på?
onsdag 6. april 2011
Globalt klasserom
Dette setter DELING i et godt lys. Hva mener du om deling av lærings objekter og innhold? Hvorfor lage noe på nytt når det allerede har vært laget og på en bra måte? Kan du gjøre det bedre selv? Kanskje andre også vil ha nytte av det du har funnet ut? Er det noen fallgruver?
Om du har lyst til å se en kortere video snutt sjekk denne:
Og alt finner du på Khan Academy . Sjekk alle fagene!
fredag 25. mars 2011
Webinar og Adobe Connect
Webinar er faktisk ganske kult. Vet du ikke hva det er, så kan du jo lese dette innlegget, "webinar om sosiale medier" av Svend Andreas Horgen. Deler av webinaret kan du se her: https://connect.uninett.no/p34989048/. Jeg deltok ikke på selve webinaret, men skummet litt på dette opptaket. Eneste aber var at det var noe uklart skjermbildet, men lyden var knallgod, så det gjorde egentlig ikke så mye. Kvaliteten er bra nok, slik at personer som ikke har vært til stedet kan ha mye nytte av et slikt opptak. Glimrende!
søndag 20. mars 2011
Teaching Teaching and Understanding Understanding
Denne video så jeg for første gang på NVU 2011 konferansene. Den er etter min mening veldig treffende, og NVU konferansen diskuterte problematikken rundt det økende antall Roberts i skolen. Vi har nok sett tendensen ved NTNU også. Dette er en utfordring. Anne B. Swanberg ved Handelhøgskolen BI som er med på prosjektet Assess 2010 påpekte viktigheten av STRUKTUR og solide KNAGGER. Studenter må jobbe jevnt igjennom hele året. Og dette skjer ikke av seg selv, med mindre det bare er Susan-studenter.
NVU konferansen og noen tanker
NVU konferansen 2011 i Steinkjer var en positiv opplevelse på alle plan. Tema for konferansen var "Innovativ e-læring", så jeg meldte meg på i håp om å kanskje se noe bra eller kanskje få noen ideer. Her kan vi stryke kanskje. Alt var bra, rett og slett. Her var det engasjement og høy standard på presentasjonene og opplegget rundt med det tekniske var profft!
For meg var dette over all forventning. Nå skal det sies at mine forventninger til konferanser er heller liten. De er basert på mine erfaringer med tidligere opplevelser. Konferanser som jeg er vant til er tvers igjennom kjedelige, med svært få lyspunkt. Ikke det at jeg har vært på så mange, og mye skyldes nok at konferansene jeg har vært på har inneholdt for mange ulike tema. Men om jeg tenker etter, er det ikke så rart at NVH konferansen var bra, og heller ikke at dette skulle være noe særlig overraskende. For meg er det to komponenter som bidrar til en god konferanse. Det ene er gode presentasjoner, og det andre er å stifte interessant bekjentskap for å kunne bygge opp et nettverk av personer som jobber innenfor et interesseområde som jeg også er interessert i. NVH konferansen inneholdt begge deler.
Om vi ser på presentasjonene, var de av gjennomgående høy kvalitet. Det er tre hovedpunkter som må ligge til grunn for en god presentasjon: 1) Interessant tema 2) Forstå det som blir presentert og 3) Skaper refleksjon. Hvor god presentasjonen blir til slutt har så å gjøre med presentasjonsteknikk, og god presentasjonsteknikk er dessverre ofte en mangelvare, men heldigvis ikke ved NVH konferansen. For å ta punkt to først, alle ved NVH snakket samme språk og på en særdeles klokkeklar og tydelig måte at det var umulig ikke forstå det som ble sagt. Dette er noe som er nytt for meg. De konferansene jeg har vært på har bestått av personer med engelsk som felles språk, men nesten ingen med engelsk som morsmål. Det er klart en stor utfordring å presentere noe eller bli presentert noe på et språk man ikke behersker muntlig. En fristende men særdeles dårlig løsning blir da å komme med presentasjonen i punktform. Da er det bedre å si minst mulig, og kanskje vise en video eller illustrasjon. Men dette var ikke en del av NVH konferansen, så jeg skal ikke snakke noe mer om det akkurat nå. Har du noen knallgode tips om presentasjonsteknikker for personer med dårlig muntlig språk, tar jeg dem gjerne i mot.
For at noe skal være interessant å høre på, er det et viktig poeng at interessen for tema må eksistere. En slik interesse kan enten allerede være dannet før en presentasjon eller den kan skapes av personen som presenterer. Det er helt klart en stor utfordring å skape en slik interesse dersom den er ikkeeksisterende hos tilhørere. Og nettopp derfor er det vanlig at den som presenterer utelater dette poenget, noe som igjen gir presentasjonen lite nytteverdig. Jo mer abstrakt og intrikat tema man skal presentere jo mer utfordrende blir det å lage en god presentasjon.
Fordelen med NVH konferansen, var nettopp at tema ”innovativ e-læring” var for meg et interessant tema. Og det var ingen abstrakte eller uforståelige moment. Etter å ha fulgt faget IKT og læring ledet av Svend Andreas Horgen en liten stund, har jeg dessuten opparbeidet meg litt erfaring allerede. Dette gjorde at mye av det som ble presentert på konferansen fungerte som forsterkning og bekreftelse på mange tanker og ideer som jeg hadde fra før. Disse tankene fortsetter nå å spinne rundt i hodet. Konferansen, med sine inspirerende presentasjoner, skapte refleksjon. For å helt konkret sette i gang refleksjonsprosessen fikk alle deltagere fylle ut et one-minute paper.
Dette med å skape refleksjon er en svært viktig del av læringen, som absolutt ikke må glemmes. På konferansen framla Svend Andreas en strålende presentasjon om sitt "hjemmesnekra" automatiserte metstudentvurderings verktøy". Jeg skal helt klart se næremere på bruken av dette verktøyet.
Jeg har nå fått bekjentskap med viktig nøkkelpersoner i Norge, som driver med e-læring og fått samlet noen nettsteder jeg kan følge med på. For eksempel, så inneholder prosjektet Assess 2010 mange gode ideer. Dette prosjektet har både blogg og wiki der særlig wiki-siden gir mye nyttig informasjon. Dette med å lage wiki til å samarbeide var en god ide, så jeg lagde egen wiki med navnet telematikksnakk. Norges universtitetets hjemmeside er også et bra sted der jeg på konferansen fikk innblikkk i veildeningstjenesten for opphavsrett, DelRett Og så har jeg jo allerede dette strålende kurset ledet av Svend Andreas Horgen som meget velfortjent ble utdelt TISIPS e-læringpris i 2011. Det var masse interessant som jeg ikke har nevnt, men som jeg kommer til å referere til senere. Jeg føler jeg begynner å få litt kompetanse til å sette i gang med nettbaserte kurs, men samtidig må jeg innrømme at det skal bli nok utfordringer. Jo mer jeg lærer om e-læring, jo flere muligheter ser jeg, Dette med å skape refleksjon er en svært viktig del av læringen, som absolutt ikke må glemmes. På konferansen framla Svend Andreas en strålende presentasjon om sitt "hjemmesnekra" automatiserte metstudentvurderings verktøy". Jeg skal helt klart se næremere på bruken av dette verktøyet.
Etter denne konferansen, har jeg virkelig blitt tilhenger av å dele. Nå har jeg mottatt så mange tips og verktøykassen bare vokser. Jeg håper at jeg etter vært skal kunne komme med noen interessante ideer som andre også kan ha nytte av. Dette er gøy!
torsdag 17. mars 2011
Cloud computing
Jeg har akkurat lest igjennom "Hva er Web 20", og tenker nå videre på "cloud computing". For hva er egenlig disse clouds? Når du bruker Internett, ser du ikke hvordan informasjon faktisk blir sendt fra maskin til maskin. Alt foregår i denne clouden, og det er jo kjekt, så slipper du å bry deg med teknologien. Denne videoen gir et bildet på hva cloud computing er ment som å være i dagens Internet :
MEN!
Er det det virkelig mer sikkert og pålitelig? Mer pålitelig enn hva? Hvordan kan man garantere tjenestekvalitet. Hvem har ansvaret for at kvaliteten er i henhold til spesifikasjonen?
Det kan være bekymringsfult å plassere verdifull kunnskap, informasjon og data på eksterne tjenere? Det er ikke klart hvorvidt kapasiteten (båndbredden) vil kunne garanteres å være tilstrekkelig. Hvem har ansvaret om en leverandør går konkurs?
Det som er spesielt med "Cloud computing" er at utviklingen NÅ styres av kommersielle krav og løsninger. Det ligger ingen grundig forskning bak og det er derfor ingen klare krav eller spesifikasjoner. En Cloud er ikke en spesifikk teknologi eller rammeverk men består av mangen teknologier og konsept. Veldig diffust med andre ord, så om du ikke forstår hva begrepet er eller betyr så er det etter min mening veldig logisk.
Om du har lyst til å skumme igjennom seriøs literatur viser jeg til "The Future of Cloud Computing". Her vil du blant annet finne en liste over ulike type clouds. Kom gjerne med kommentarer og innspill på Cloud Computing.
MEN!
Er det det virkelig mer sikkert og pålitelig? Mer pålitelig enn hva? Hvordan kan man garantere tjenestekvalitet. Hvem har ansvaret for at kvaliteten er i henhold til spesifikasjonen?
Det kan være bekymringsfult å plassere verdifull kunnskap, informasjon og data på eksterne tjenere? Det er ikke klart hvorvidt kapasiteten (båndbredden) vil kunne garanteres å være tilstrekkelig. Hvem har ansvaret om en leverandør går konkurs?
Det som er spesielt med "Cloud computing" er at utviklingen NÅ styres av kommersielle krav og løsninger. Det ligger ingen grundig forskning bak og det er derfor ingen klare krav eller spesifikasjoner. En Cloud er ikke en spesifikk teknologi eller rammeverk men består av mangen teknologier og konsept. Veldig diffust med andre ord, så om du ikke forstår hva begrepet er eller betyr så er det etter min mening veldig logisk.
Om du har lyst til å skumme igjennom seriøs literatur viser jeg til "The Future of Cloud Computing". Her vil du blant annet finne en liste over ulike type clouds. Kom gjerne med kommentarer og innspill på Cloud Computing.
torsdag 10. mars 2011
Øving 2: Digitale tester
I denne modulen fikk vi prøve oss på digitale tester. Digitale tester har masse potensial, og var mye mer enn det jeg først forestilte meg. Som alt annet blir man ikke flink uten trening, men jeg tror at man kan få mye igjen om man investerer litt arbeid i å utforme gode tester.
Oppgave 1- Tester i undervisning
Faget Teletrafikkteori er ganske representativt for fjerdeårskurs ved Telematikk. Her forventes det at studenter selv har funnet ut hvordan de best lærer, og lærestoffet overføres til studenter ved hjelp av tradisjonell type forelesning.
Som nevnt tidligere, så er Teletrafikkteori et typisk modningsfag, og for å forstå mange av konseptene, må det jobbes jevnt med faget igjennom hele semesteret. Dagens situasjon er slik at studentene velger ”enkleste” utvei, som er å vente i det lengste med å åpne boken, og heller få stoffet servert av foreleser og halvhjertet jobbe igjennom øvingene som er frivillige. Det er begrenset hvor god forståelse man kan få av stoffet ved å kjøre intens øveperiode dagene før eksamen. Samtidig har nok dessverre studentene lært at denne metoden funker dersom målet er bare å stå i faget.
Etter å ha lest om Digitale tester tror jeg at enkle uhøytidelige tester kan være med på å heve nivået blant studentene, få de mer engasjerte og motiverte, og gjøre faget litt morsommere. I dette faget vil jeg bruke digitale tester til formativ vurdering, men jeg ser et stort potensial i summativ vurderingsform særlig for fag med mange studenter. Nedenfor har jeg skissert tre ulike opplegg med bruk av digitale tester:
1) Forkunnskapstest
Mål: Studenten skal beherske den relevante bagrunnskunnskapen om statistikke prossesser .
Vi starter semesteret med en del repitisjon av statistikk og statistiske prossesser som studentene skal ha lært tidligere. For mange oppfattes dette stoffet som ”nytt”, litt vanskelig og generelt ser vi at studenter behersker denne forkunnskapen for dårlig. Tidligere har dette stoffet blitt gjennomgått ved vanlig forelesning og en pfølgende frivillig øvingsoppgave. I stedet for vanlig forelesning av dette stoffet, vil nå studentene selv aktivt gjennomgå denne delen av pensum. De starter med å ta en test, forkunnskapstest1. Denne kan de kun kan ta en gang. Basert på hvordan de svarer på de ulike spørsmålene, vil de få veiledende tilbakemelding om hvor de bør lese litt ekstra. Studentene bruker så tiden fritt til å lese seg opp på de områdene de ikke hadde helt kontroll på.
Når de er klare, kan de ta forkunnskapstest 2. Denne tester det samme som forkunnskapstet 1, men vil ha små endringer i spørsmålet. Dersom Studenten har fulgt instrukser fra test 1, skal det ikke være vanskelig å oppnå 100% på denne testen (de må gjerne ta testen flere ganger). Studenter kan stille spørsmål til faglærer eller medstudenter i eget diskusjonsforum. Målet er å ”ufarliggjøre” stoffet å la studente få følelse av mestring. Det vil være en stor fordel om studentene mestrer forkunnskapene for å maksimere egen framdrift i faget.
I den påfølgende forelesningen vil de få utlevert en litt vanskeligere øvingsoppgave ( denne blir da gitt istedet for den frivillige øvingen, som er brukt i faget tidligere) , som de kan løse i grupper (eller alene). Studentene vil få så mye hjelp og veileding som de måtte ønske til de klarer hele oppgaven, men forhåpentligvis vil de kunne klare oppgaven greit dersom de har gjort forkunnskapstestene, og jobbet litt med stoffet på forhånd.
Å gjennomgå stoffet på denne måten har en stor fordel siden studenten individuelt kan bruke mest tid på stoff som de selv ikke behersker. Det er vanskelig som foreleser å vite hva som er vanskelig og hva som er intuitivt. Noen studenter har kanskje nylig vært igjennom nødvendig bakgrunnskunnskap og synes det er bortkastet tid å komme på forelesning. Andre igjen har kanskje ikke sett stoffet på svært lenge og trenger litt tid på å jobbe seg inn i faget.
2) Midtern quiz konkurranse
Mål: å repitere og øve aktivt på gjennomgått pensum.
Jeg synes ideen med å la studenter lage sine egne tester var god. Siden studentene skal jobbe i grupper (på 2-3 studenter) med semesteroppgaven er det naturlig å la de samme gruppern også få lage egen test. De får en egen mappe i it’s learning der de skal lage en test med 5-10 spørsmål fra første halvdel av pensum. Nå får studentene mulighet til å repitere gjennomgått stoff på en ny måte, og det kan gi de ny innsikt og forståelse når de må lage egne spørsmål. Når alle har levert inn sine tester, setter jeg det hele sammen til en stor Quiz. Denne quizen blir så gitt uker senere når det nærmer seg eksamen, og vil da fungere som en repitsjon . Studentene blir fortalt at Quizen skal brukes senere og at det kan være en fordel å lage litt vanskelige spørsmål.
Selve gjennomføringen av den store quizen blir gjort som quiz konkurranse. Quizen blir printet ut på papir og studenten blir delt inn i grupper som skal konkurrere mot hverandre. Det trenger ikke være de samme gruppene som brukt tidligere. Avhengig av hvor mange spørsmål som lages, vil jeg kanskje måtte kutte ut noen av spørsmålene, og den bør ha en maks varighet på 1 time. Når quizen er fullført samles de inn og fordeles slik at gruppene får utdelt svararket til en annen gruppe. Vi går så igjennom riktige svar slik at gruppene kan rette testen. Gruppen som har fått flest poeng får en premie (feks en pose twist) .
3) Kapittel og forelesningstester
Mål: motivere til å lese pensum og følge med i forelesningen
Det er helt klart en fordel at studenter leser pensumliteraturen. Problemet er at det er ingen direkte motivsasjon i det å lese igjennom før forelesning. Studentene kan enten bare skumme lett igjennom for å henge med, eller det som er mest vanlig, bare la være å lese, og heller sitte helt stille uten å si noe i selve forelesningen.
Jeg tenket å lage noen kapittel og forelesningstester for å motivere til å lese igjennom stoff før man kommer til forelesning. Her vil også studenten ha mulighet til å oppdage selv hva de ikke forstår, før de kommer til neste forelesning. Håpet er da at studenten vil være mer aktiv i timen. Som faglærer kan jeg også få oversikt over de som har tatt disse testene, og dermed kunne kartlegge hva som er lett og hva som er vanskelig. Det er et poeng at disse kapittel og forelesningstestene ikke skal være for tidkrevende å gjennomføre. Jeg ser for meg et sett med ca 5-10 spørsmål eller maks 10 min å gjennomføre. Lesing kommer selvsagt i tillegg.
Motivasjon til å ta testene
Uansett hvor mye tid man legger ned i å prøve å lage morsommet og interessante tester, vil det være sannsynlig at studenter ikke frivillg tar disse testene. De må dessverre presses til å følge opplegget. Poengsanking som jeg innførte i øving 1 vil bli brukt som motivasjon til å få studentene til å ta de ulike testene. For å kunne samle poeng, vil noen av testene ha en tidsfrist. Om ikke testen er fullført innen denne fristen, kan de ikke samle peong. I tillegg, kommer eksamen til å ha en (av 3 ) oppgave med type flervalgs spørsmpål, med ca 20 spørsmål direkte hentet fra de ulike quizene. Av praktsike grunner blir ikke denne testen digital, men vil være printet ut på ark. Da vil det være en fordel å ha jobbet med spørsmålene før slik at de slipper å bruke mye tid på dette under eksamen.
Det er ikke vanskelig å se for seg gevinstene med bruk av litt uhøytidelige tester. Studentene får stadig testet forståelsen og vil innta en mer aktiv læringsrolle. Testen skal også være motiverende, og gi en følelse av mestring i at vanskelighetsgraden er slik at man kan finne svaret "bare" ved å lese i pensum. For foreleser er det selvsagt tidkrevende å lage slike tester, men jeg tenker ikke å lesse på med spørsmål til alle forelesningene, bare et lite utvalg. Det er tross alt snakk om litt uhøytidelige tester som skal hjelpe til med forståelsen av stoffet og gjøre læring mer variert.
Oppgave 3: Refleksjoner over egen test
Jeg prøvde meg på å lage en test som skulle fungere som en slags motivasjon til køteori. Først tenkte jeg at jeg skulle lage en test som gikk mer på ”allmennkunnskap” for at det skulle være mer aktuelt for de andre som tar dette kurset, men så hadde jeg lyst til å holde meg til mitt eget fagfelt. Dette er mer nyttig for meg siden dette gjør at jeg kommer i gang med tankeprosessen, "hvordan kan digitale tester forbedre opplegget i faget teletrafikkteori?".
Siden jeg aldri har laget digitale tester før, ble hovedmålet med testen, å teste ut de ulike spørmålstypene. I tillegg, ville jeg også prøve å legge køteori på et nivå slik at testen kunne utføres av en person helt uten bakgrunn. I denne oppgaven brukte jeg mest tid på hva jeg skulle stille spørsmål om. Det ble litt framogtilbake om ulike tema. Men, etter å ha bestemt meg, synes jeg det var morsomt å sette i gang med å lage spørsmålene og virkelig få prøve ut verktøyet. Jeg brukte litt tid på å finne ut hvordan jeg skulle bruke test-verktøyet i it’s learning, men etterhvert ble det meste ganske intuitivt, og forholsvis enkelt. Brukerterskelen for å bruke selve verktøyet er altså ganske lavt, men jeg slet en del med å fjerne uønskede mellomrom i editoren (dette fikk jeg etterhvert løst ved enkel instruks fra faglærer Svend Andreas Horgen ved at vi satt opp et nettmøte ved hjelp av Adobe Connect). Etter min mening har it’s learning fått til å lage et digitalt test-verktøy som gir mulighet til å lage varierte og motiverende tester. De mange spørsmålstypene gjør det også morsomt å lage selve testene . Jeg likte særlig spørsmålstypene riktig rekkefølge og klikkpunkt, som var helt nye for meg. Velg fra liste er etter min meing særlig fin til bruk av presentasjon av nytt læringsstoff.
Oppgave 7: Hva jeg lærte
Lærestoffet som fulgte med denne modulen var motiverende og oversiktlig skrevet. Jeg fikk mange nye tips, og spesielt referatet om møtet fra Kongserg, som var skrevet på spørsmålsform, hadde en motiverende leseeffekt på meg. De andre spørsmålseksemplene som lå under modulen var gode og inspirerende. I denne modulen, fikk jeg fikk jeg virkelig åpnet øynene for det store potensiale digitale tester har, særlig til formativ bruk. Jeg kommer nok til å bruke tester en del i eget fag for å skape motivasjon i forkant av læringsøkter og til å sette studenter i en mer aktiv læringsmodus når de leser lærestoffet, og til å skaper variasjon, engasjement og en aktiv læringsprosess.
Man lærer helt klart best av å prøve selv. Det er derfor stor nytteverdig i det å prøve seg på å lage egne tester. Da får man virkelig prøvd ut verktøyet i praksis o g lærer på en effektiv måte hvordan forskjellig type spørsmål egner seg til ulike formål. Det at andre skal lese igjennom testen gjorde det helt klart mer motiverende å jobbe mye med formuleringene av spørsmålene og legge litt mer sjel i arbeidet. Jeg synes det var veldig hyggelig å få tilbakemelding, og vite at noen faktisk hadde kjørt igjennom testen.
Det er ganske utfordrende å lage en test som ikke skal kreve særlig forkunnskap. Som ekspert på området, blir man fort blind på hva som er banalt og hva som er altfor vanskelig. Det var meningen at noen av spørsmålene skulle være litt utfordrende, men dette for å pirre til interesse om å kanskje lære mer. Uansett, er det interessant å observere at det for mange kan virke som et altfor ukjent tema, og dermed altfor vanskelig. Her stopper det nok fort opp bare på grunn av ord som modeller og prosesser. Hva er det liksom? I etterpåklokskap, ser jeg at jeg kunne laget testen enda enklere. Etter å ha tatt flere av de andre sine tester så jeg jo selv hvor motiverende det var å faktisk få til spørsmålene. Det blir fort litt frustrerende om det er for mye nytt og spørsmålene blir bare ren gjetting. Dette gjelder også like mye studenter som skal lære seg nye fag. For en ingeniørstudent som skal se på køteori for første gang, tror jeg at en slik type test som jeg laget med fordel kan brukes i forkant av læringsøkten. Altså en test som man kan ta uten å ha lest. Da er det greit at noen spørsmål blir litt banale, for det gjør bare stoffet mer konkret og mindre ”farlig”. Og det er som sagt gøy å få til spørsmålene.
Det å ta andre sine tester var en også en læringsrik del av øvingen. Her fikk vi mulighet til å se ulike spørsmålstyper og få nye ideer til hvordan man selv kan legge opp spørsmål, og hvilke type spørsmål som fungerer bra og mindre bra. Dessuten, er dette en fin måte å få litt innblikk i hva andre holder på med. Basert på denne erfaringen fikk jeg en ide som kanskje kan brukes i ett forskningsmiljø.
Digitale tester til å få innblikk i og lære om andre sine forskningsområder.......
Jeg sitter i et forskningsmiljø, med doktorgradstudenter, post-docs, forskere og professorer. Ofte sitter man med veldig spesifikke problemstilinger som bare en særdeles liten grupper skjønner noe av. I værste fall kanskje bare en person (en selv). Når man holder en presentasjon, kan det være første gang tilhørerne får se stoffet som blir presentert. De fleste har det allerede travelt med egne arbeid og det er ikke vanlig at andre tar seg tid til å lese igjennom et paper før en presentasjon. Kanskje vi kunne prøve oss på å lage spørsmål som skal kunne introdusere andre til eget forskningsområdet? Foreksempel kan man lage en slik test før man gir en presentasjon. Testen må være lite tidkrevende (ca 10-15 min), ellers tror jeg ikke mange gidder å prøve. Da blir det med en gang mye mer interessant å høre på presentasjonen. (En heldig bieffekt er jo at noen kan bli så interesserte at de leser hele paperet.) Jeg leker meg litt med tanken på hvordan dette kan gjennomføres. Jeg må uansett begynne med meg selv.....
Uansett. For å bli flink til å lage gode spørsmål, må man lage mange spørsmål selv. Jeg tror det blir enklere å se forbedringspotensial når man begynner å teste ut spørsmålene i eget fag, og på egne studenter. Etter denne modulen føler jeg at jeg har fått masse inspirasjon til å sette i gang med å lage ulike typer digitale tester, og håper jeg også kan inspirere kollegaer til å bruke testverktøyet mer.
torsdag 24. februar 2011
Fanget i nettet
I 2004 skrev jeg en kronikk i dagbladet, fanget i nettet om vår avhengighet til Internett. Dette blir bare mer og mer aktuelt.
Noe å tenke på kanskje?
Noe å tenke på kanskje?
torsdag 17. februar 2011
Språkproblemer og bruk av forum
Bruk av forum er genialt i undervisning med mange utlendinger som kanskje ikke behersker språket.
Selv om alle kan engelsk, kan forskjellig utalemåte gjøre at det kan være vanskelig å forstå.
onsdag 16. februar 2011
Øving 1
Bruk av LMS i teletrafikkteori
Introduksjon:
Jeg tenker å ta utgangspunkt i faget teletrafikkteori ved institutt for telematikk som tilbys hver høst og gir 7.5 vektall. Dette er et naturlig valg, da jeg kjenner faget ut og inn, har fulgt faget selv og vært assistent, og har hatt delt ansvar for undervisningen i dette faget de siste 4 høstsemestre.
Faget er ikke særlig populært, og har som regel bare 10-15 studenter. Teletrafikkteori er i aller høyeste grad et teoretisk fag, er veldig abstrakt, og et typisk modningsfag. Som faglærer ligger ufordringen i å dele opp problemstillingene i passe porsjoner og lage disse porsjonene interessante og så konkrete som mulig. I dette faget kan det bli litt sånn ”hvem kom først av kyllingen og egget”. For å forstå problemene med det virkelig systemet, må man skjønne teorien, men for å se vitsen med teorien må man skjønne problemet i det virkelig systemet. Studenten kan derfor befinne seg i et slag ingenmannsland, der oppgaver løses uten å egentlig skjønne hvorfor. Om ikke studenten har jobbet med faget, er det vanskelig å få brikker til å falle på plass. Dette ser vi typisk når vi leser eksamensbesvarelser.
Dette er et fag som helt klart trenger litt modernisering, så pedagogisk bruk av LMS vil kunne løfte faget opp en del nivå og kanskje til og med få faget til å bli litt morsomt.
Teletrafikk, nåværende status:
Teletrafikkteori læremål:
Få en grunnleggende forståelse av terminologier, konsept, metoder og trafikkmodeller for å beskrive, anlaysere, måle og dimensjonere data og kommunikasjonssystemer.
Forelesninger:
Faget har et ”noe gammeldags” standard forelesnings opplegg 1-2 ganger i uken (3 timer totalt) med hyppig bruk av power point og tavle. Informasjon blir i hovedsak gitt på engelsk med mindre det bare er norske studenter tilstedet.
Øvinger:
Faget har 10 frivillige øvinger. Dessverre er det slik at når ting blir frivillig, så blir det liggende underst i bunken av ting som skal gjøres. Vi har forsøkt å holde tilbake løsningsforlaget, men med massivt press fra studentene, har vi måttet gi etter og lagt det ut til alle ( i høst la vi det ut etter litt over halvveis i semesteret). Vi har også satt av tid til øvinger med foreleser tilstedet slik at studenter skal kunne få svar på spørsmål mens de jobber. Her har det noen ganger vært et par studenter, men ofte ingen. Det virker som de gjerne heller tar seg litt ”fri” og forsyver problemet til siden, naturlig nok. Det er en absolutt myte å tro at fjerdeårstudenter kan ta ansvar for egen læring. Om man får valget å bare sitte som passiv tilhører i forelesning, og gløtte på løsningsforslaget på øvinger med en gang man står fast, så gjør man det. Hvorfor skal man ikke velge lettest vei til målet? I det virkelige arbeidslivet, så må man kunne motivere seg selv, men dette ”virkelige” arbeidslivet er lite sammenlignbart med student-tilværelsen.
Et annet problem som oppstår når man har frivillige oppgaver og frivillig oppmøte til forelesninger, er at det blir vanskelig/umulig å kartlegge hvordan studentene oppfatter faget. Er det for vanskelig? Er det for enkelt? Hvorfor stiller ikke studentene noen spørsmål? Etc.
Semesteroppgave
Dette er en større obligatorisk semesteroppgave som utføres i grupper på 2-3 studenter. Denne oppgaven bruker simulering av et nett for å gi studentene en liten mulighet til å se hvordan informasjon som sendes over nettet blir påvirket av metning i nettet.
Denne oppgaven må fullføres for å kunne gå opp til eksamen. Mitt intrykk er at studentene legger ned en del arbeid og lærer mye i denne oppgaven.
Bedømmelse:
Skriftlig eksamen med karakter samt obligatorisk semesteroppgave som må være fullført
LMS bruk i faget (kun administrativt):
Slik det er nå, brukes its-learning kun til å legge ut tidliger eksamensoppgaver, semesteroppgaver og å gi enkle beskjeder (email) til studentene. I tillegg har faget en hjemmeside som lister opp pensum, øvingsoppgaver og forelesningsnotater.
Pedagogisk bruk av LMS i teletrafikk teori:
Målsetning: Alle studenter som skal ta eksamen i teletrafikkteori har aktivt brukt forumet minst 10 ganger.
I høstens undervisningsopplegg, vil Læringsplattformen bli utvidet til også å inkludere pedagogisk bruk av LMS. Dette skal gjennomføres med diskusjonsforum og quiz med poengsanking. Siden jeg deler ansvaret for faget med en professor som er hovedansvarlig, er det urealistisk å gjennomføre for store endringer. Pensum vil være helt det samme som før. Det eneste jeg tenker å gjøre er å legge til diskusjonsforum og frivelige quiz i nåværed LMS som er it’s learning . Hjemmesiden vi bruker i tillegg skal fjernes og integreres med LMS, slik at bare it’s learning blir brukt.
Målsetningen jeg setter meg er ganske konkret , og innebærer bare at jeg må logføre aktiviteten på forumet for å se om jeg når målet (gjøres automatisk i LMS). Dersom målsetningen om aktiv bruk av forumet er nådd, er jeg ganske sikker på at det innebærer at studentene har jobbet mer aktivt med faget igjennom hele semesteret. Til sist vil nok dette også heve nivået på eksamensbesvarelsene (Da tenker jeg særlig på C, D og E kandidater. A og B kandidater klarer seg ofte bra uansett opplegg)
Siden dette faget har relativt få studenter tror jeg ikke det blir nødvendig å dele forumsdiskusjoner inn i mindre grupper (eventuelt ”skilpadder og kanin” grupper), men det er noe jeg fortløpende kan vurdere.
Forum er tenkt å inneholde ulike kategoriene:
Forum:
1) Presentasjoner: Dette skal fungere som en slags start til å bli aktiv bruker av forumet, med den hensikt og tidlig kunne fange opp de som ikke er med i det hele tatt og kanskje hvorfor.
2) Forelesningsmotivasjon: Etter hver forelesningstime blir det gitt en oppgave, motvisjonsvideo eller tekst som skal /kan besvares/diskuteres i forum. Dette skal fungere som motivsajon til neste forelesning , og også en slag konkret ”knagg” å henge informasjon på. Dette skal så være med på å konkretisere stoffet. Den påfølgende forelesningen vil bruke elementer fra denne diskusjonen. På denne måten vil studentene være med på å styre hvordan stoffet blir lagt fram på forelesning.
3) Øvingsoppgaver: Det vil bli gitt 10 øvingsoppgaver som er frivelige. Endringen blir nå at løsningsforslaget ikke blir lagt ut. Om studentene ønsker løsningen kan di få disse ved å lage egne diskjonstema. Disse diskjonstema blir ikke synlig for studenten med mindre han/hun har tilført diskusjonen noen spørsmå selv.
4) Semesteroppgaven: Semesteroppgaven vil ha ganske lik format som tidligere. Endringen blir at det vil være noen flere åpne spørsmål som kan besvares på ulike måter. Dette skal gi grunnlag for diskusjon slik at alle kan se hva de andre spør om og svarer.
5) Studentspørsål: Her kan studentene komponere egne spørsmål og tema. Hensikten her er å kunne gi studenten muligheten til å spørre om feks noe som ble gått igjennom på forelesning eller pensum generelt.
6) Tilbakemeldinger om fagets opplegg
Frivillige Quiz:
I tillegg til diskusjonsforum vil jeg også legge til Frivillig quiz. Her har jeg tenkt til å lage 2-3 quiz med flervalgspørsmål basert på stoff som er gått igjennom opp til det punktet quizen blir lagt ut. På denne måten kan studenten teste seg selv for å se hvordan han/hun ligger an, og jeg kan også få en pekepinn på hva det er studenter sliter med.
Poengsanking og kjøp av besvarelser
Spørsmålet jeg stiller meg så er, hvordan skal jeg kunne øke forum-aktivitieten?
Jeg kan fortelle studentene at de med 100% sikkerhet vil bedre forståelsen og dermed karakteren ved å delta aktivt i forum, men tror dessverre ikke studentene vil føle samme engasjement som meg.
Noe må gjøres for å ”tvinge” fram aktivitet. Det er en svært komplisert prosess å gi karakterer basert på aktiviteten (for å kunne endre karaktergrunnlag/bedømmelse må man igjennom en litt lengre behandling og søke- prosess som vil ta minst 1 år), så jeg utelukker denne muligheten. I stedet har jeg tenkt å benytt meg av poengsanking.
For diskusjoner i forumet, kan studentene samle poeng. Det vil bli gitt poeng ved å være aktiv deltaker å komme med nyttige inspill enten i form av gode spørsmål eller svar. For å holde studentene fokusert og oppdatert, vil noen av diskusjonene ha en tidsfrist, der det ikke vil være mulig å samle poeng etter tidsfristen . På quizene, vil man kunne sanke poeng avhengiv av hvor bra man gjør det.
Jeg kommer til å prøve å lage oppgavene så lite tidkrevende som mulig slik at det å være aktiv på forum ikke skal bli sett på som en kjempestor arbeidsbelastning. Det er et poeng at det skal føles positivt og inspirerende å være med på disse forumene, og ikke noe som er tredd nedover hodene. Gode spørsmål vil bli belønnet med like mye som gode svar, så det trenger ikke bare være de beste studentene som sanker poeng. Her vil jeg belønne det å være aktiv.
Så hva skal så disse poengene være godt for? Jo, ved hjelp av disse, kan studentene kjøpe seg tidligere eksamener med løsningsforslag (eventuelt løsningsforslag til øvingsoppgaver). Uten poeng, ingen tidlgere eksamener . Hvert løsningsforslag vil ”koste” et antall poeng. Når studenten kjøper et løsningsforslag vil poengene han/hun har, reduseres med tilsvarende poeng.
Selvsagt vil det være mulighet til å ”jukse” ved at man får en kopi av en kompis i faget, men slik er det bare. Til syvende og sist, vil man uansett ikke kunne jukse seg til en karakter ved den skriftlige prøven til slutt.
Studenter kan også være smart ved kollektivt å gå sammen om å samle tidligere eksamenere. Jeg ser ikke på dette som noe negativt, da det fremmer samarbeid og er en logisk måte å jobbe på i ”det virkelig liv”.
Noen ganger kan det være studenter som ønsker å være anonyme, feks. fordi de føler at spørsmålet de stiller er dumt . Det kan til og med være noen som bare vil være anonyme. Da blir det kanskje vankelig for disse å samle poeng? Om dette blir et problem, eller ikke, gjenstår å se. Uansett, om anonymer innlegg er gode, så vil de skap engasjement og være til nytte for alle. Anonym eller ikke, når studentene aktivt deltar i formumet, så er målet mitt nådd. Og dessuten, så kan denne/disse studentene samle poeng ved å gjøre det bra på quizzene.
Det er ikke et krav at studentene trenger å være aktivt med i alle de 6 forumene jeg har listet opp. Her må hver enkelt se hva som fenger. Ved å holde meg selv oppdatert og akitv på alle punktene i forumet regner jeg med at jeg kan finne hvilke forum som skaper mest interesse. Jeg kan også fange opp lite eller inaktive brukere . Disse studentene, kan jeg prøve å kontakte for å kartlegge grunner til hvorfor de ikke ønsker å delta, for så og se på andre alternativ.
Diskusjonsforumene og quiz med poengsanking er et lite og veldig realistisk gjennomførbart grep på opplegget i Teletraffteori. Slik som jeg ser det vil det i værste fall ikke ha noen invirkning på læring, altså være bortkastet arbeid for meg. Men med aktivitet fra studentene, vil dette være med på å øke alle prinsippene i MAKEVIS (Motviasjon, Atkivisering, Konkretisering, Variasjon, Individualisering og Samarbeid).
Kom gjerne med kommentarer!
Introduksjon:
Jeg tenker å ta utgangspunkt i faget teletrafikkteori ved institutt for telematikk som tilbys hver høst og gir 7.5 vektall. Dette er et naturlig valg, da jeg kjenner faget ut og inn, har fulgt faget selv og vært assistent, og har hatt delt ansvar for undervisningen i dette faget de siste 4 høstsemestre.
Faget er ikke særlig populært, og har som regel bare 10-15 studenter. Teletrafikkteori er i aller høyeste grad et teoretisk fag, er veldig abstrakt, og et typisk modningsfag. Som faglærer ligger ufordringen i å dele opp problemstillingene i passe porsjoner og lage disse porsjonene interessante og så konkrete som mulig. I dette faget kan det bli litt sånn ”hvem kom først av kyllingen og egget”. For å forstå problemene med det virkelig systemet, må man skjønne teorien, men for å se vitsen med teorien må man skjønne problemet i det virkelig systemet. Studenten kan derfor befinne seg i et slag ingenmannsland, der oppgaver løses uten å egentlig skjønne hvorfor. Om ikke studenten har jobbet med faget, er det vanskelig å få brikker til å falle på plass. Dette ser vi typisk når vi leser eksamensbesvarelser.
Dette er et fag som helt klart trenger litt modernisering, så pedagogisk bruk av LMS vil kunne løfte faget opp en del nivå og kanskje til og med få faget til å bli litt morsomt.
Teletrafikk, nåværende status:
Teletrafikkteori læremål:
Få en grunnleggende forståelse av terminologier, konsept, metoder og trafikkmodeller for å beskrive, anlaysere, måle og dimensjonere data og kommunikasjonssystemer.
Forelesninger:
Faget har et ”noe gammeldags” standard forelesnings opplegg 1-2 ganger i uken (3 timer totalt) med hyppig bruk av power point og tavle. Informasjon blir i hovedsak gitt på engelsk med mindre det bare er norske studenter tilstedet.
Øvinger:
Faget har 10 frivillige øvinger. Dessverre er det slik at når ting blir frivillig, så blir det liggende underst i bunken av ting som skal gjøres. Vi har forsøkt å holde tilbake løsningsforlaget, men med massivt press fra studentene, har vi måttet gi etter og lagt det ut til alle ( i høst la vi det ut etter litt over halvveis i semesteret). Vi har også satt av tid til øvinger med foreleser tilstedet slik at studenter skal kunne få svar på spørsmål mens de jobber. Her har det noen ganger vært et par studenter, men ofte ingen. Det virker som de gjerne heller tar seg litt ”fri” og forsyver problemet til siden, naturlig nok. Det er en absolutt myte å tro at fjerdeårstudenter kan ta ansvar for egen læring. Om man får valget å bare sitte som passiv tilhører i forelesning, og gløtte på løsningsforslaget på øvinger med en gang man står fast, så gjør man det. Hvorfor skal man ikke velge lettest vei til målet? I det virkelige arbeidslivet, så må man kunne motivere seg selv, men dette ”virkelige” arbeidslivet er lite sammenlignbart med student-tilværelsen.
Et annet problem som oppstår når man har frivillige oppgaver og frivillig oppmøte til forelesninger, er at det blir vanskelig/umulig å kartlegge hvordan studentene oppfatter faget. Er det for vanskelig? Er det for enkelt? Hvorfor stiller ikke studentene noen spørsmål? Etc.
Semesteroppgave
Dette er en større obligatorisk semesteroppgave som utføres i grupper på 2-3 studenter. Denne oppgaven bruker simulering av et nett for å gi studentene en liten mulighet til å se hvordan informasjon som sendes over nettet blir påvirket av metning i nettet.
Denne oppgaven må fullføres for å kunne gå opp til eksamen. Mitt intrykk er at studentene legger ned en del arbeid og lærer mye i denne oppgaven.
Bedømmelse:
Skriftlig eksamen med karakter samt obligatorisk semesteroppgave som må være fullført
LMS bruk i faget (kun administrativt):
Slik det er nå, brukes its-learning kun til å legge ut tidliger eksamensoppgaver, semesteroppgaver og å gi enkle beskjeder (email) til studentene. I tillegg har faget en hjemmeside som lister opp pensum, øvingsoppgaver og forelesningsnotater.
Pedagogisk bruk av LMS i teletrafikk teori:
Målsetning: Alle studenter som skal ta eksamen i teletrafikkteori har aktivt brukt forumet minst 10 ganger.
I høstens undervisningsopplegg, vil Læringsplattformen bli utvidet til også å inkludere pedagogisk bruk av LMS. Dette skal gjennomføres med diskusjonsforum og quiz med poengsanking. Siden jeg deler ansvaret for faget med en professor som er hovedansvarlig, er det urealistisk å gjennomføre for store endringer. Pensum vil være helt det samme som før. Det eneste jeg tenker å gjøre er å legge til diskusjonsforum og frivelige quiz i nåværed LMS som er it’s learning . Hjemmesiden vi bruker i tillegg skal fjernes og integreres med LMS, slik at bare it’s learning blir brukt.
Målsetningen jeg setter meg er ganske konkret , og innebærer bare at jeg må logføre aktiviteten på forumet for å se om jeg når målet (gjøres automatisk i LMS). Dersom målsetningen om aktiv bruk av forumet er nådd, er jeg ganske sikker på at det innebærer at studentene har jobbet mer aktivt med faget igjennom hele semesteret. Til sist vil nok dette også heve nivået på eksamensbesvarelsene (Da tenker jeg særlig på C, D og E kandidater. A og B kandidater klarer seg ofte bra uansett opplegg)
Siden dette faget har relativt få studenter tror jeg ikke det blir nødvendig å dele forumsdiskusjoner inn i mindre grupper (eventuelt ”skilpadder og kanin” grupper), men det er noe jeg fortløpende kan vurdere.
Forum er tenkt å inneholde ulike kategoriene:
Forum:
1) Presentasjoner: Dette skal fungere som en slags start til å bli aktiv bruker av forumet, med den hensikt og tidlig kunne fange opp de som ikke er med i det hele tatt og kanskje hvorfor.
2) Forelesningsmotivasjon: Etter hver forelesningstime blir det gitt en oppgave, motvisjonsvideo eller tekst som skal /kan besvares/diskuteres i forum. Dette skal fungere som motivsajon til neste forelesning , og også en slag konkret ”knagg” å henge informasjon på. Dette skal så være med på å konkretisere stoffet. Den påfølgende forelesningen vil bruke elementer fra denne diskusjonen. På denne måten vil studentene være med på å styre hvordan stoffet blir lagt fram på forelesning.
3) Øvingsoppgaver: Det vil bli gitt 10 øvingsoppgaver som er frivelige. Endringen blir nå at løsningsforslaget ikke blir lagt ut. Om studentene ønsker løsningen kan di få disse ved å lage egne diskjonstema. Disse diskjonstema blir ikke synlig for studenten med mindre han/hun har tilført diskusjonen noen spørsmå selv.
4) Semesteroppgaven: Semesteroppgaven vil ha ganske lik format som tidligere. Endringen blir at det vil være noen flere åpne spørsmål som kan besvares på ulike måter. Dette skal gi grunnlag for diskusjon slik at alle kan se hva de andre spør om og svarer.
5) Studentspørsål: Her kan studentene komponere egne spørsmål og tema. Hensikten her er å kunne gi studenten muligheten til å spørre om feks noe som ble gått igjennom på forelesning eller pensum generelt.
6) Tilbakemeldinger om fagets opplegg
Frivillige Quiz:
I tillegg til diskusjonsforum vil jeg også legge til Frivillig quiz. Her har jeg tenkt til å lage 2-3 quiz med flervalgspørsmål basert på stoff som er gått igjennom opp til det punktet quizen blir lagt ut. På denne måten kan studenten teste seg selv for å se hvordan han/hun ligger an, og jeg kan også få en pekepinn på hva det er studenter sliter med.
Poengsanking og kjøp av besvarelser
Spørsmålet jeg stiller meg så er, hvordan skal jeg kunne øke forum-aktivitieten?
Jeg kan fortelle studentene at de med 100% sikkerhet vil bedre forståelsen og dermed karakteren ved å delta aktivt i forum, men tror dessverre ikke studentene vil føle samme engasjement som meg.
Noe må gjøres for å ”tvinge” fram aktivitet. Det er en svært komplisert prosess å gi karakterer basert på aktiviteten (for å kunne endre karaktergrunnlag/bedømmelse må man igjennom en litt lengre behandling og søke- prosess som vil ta minst 1 år), så jeg utelukker denne muligheten. I stedet har jeg tenkt å benytt meg av poengsanking.
For diskusjoner i forumet, kan studentene samle poeng. Det vil bli gitt poeng ved å være aktiv deltaker å komme med nyttige inspill enten i form av gode spørsmål eller svar. For å holde studentene fokusert og oppdatert, vil noen av diskusjonene ha en tidsfrist, der det ikke vil være mulig å samle poeng etter tidsfristen . På quizene, vil man kunne sanke poeng avhengiv av hvor bra man gjør det.
Jeg kommer til å prøve å lage oppgavene så lite tidkrevende som mulig slik at det å være aktiv på forum ikke skal bli sett på som en kjempestor arbeidsbelastning. Det er et poeng at det skal føles positivt og inspirerende å være med på disse forumene, og ikke noe som er tredd nedover hodene. Gode spørsmål vil bli belønnet med like mye som gode svar, så det trenger ikke bare være de beste studentene som sanker poeng. Her vil jeg belønne det å være aktiv.
Så hva skal så disse poengene være godt for? Jo, ved hjelp av disse, kan studentene kjøpe seg tidligere eksamener med løsningsforslag (eventuelt løsningsforslag til øvingsoppgaver). Uten poeng, ingen tidlgere eksamener . Hvert løsningsforslag vil ”koste” et antall poeng. Når studenten kjøper et løsningsforslag vil poengene han/hun har, reduseres med tilsvarende poeng.
Selvsagt vil det være mulighet til å ”jukse” ved at man får en kopi av en kompis i faget, men slik er det bare. Til syvende og sist, vil man uansett ikke kunne jukse seg til en karakter ved den skriftlige prøven til slutt.
Studenter kan også være smart ved kollektivt å gå sammen om å samle tidligere eksamenere. Jeg ser ikke på dette som noe negativt, da det fremmer samarbeid og er en logisk måte å jobbe på i ”det virkelig liv”.
Noen ganger kan det være studenter som ønsker å være anonyme, feks. fordi de føler at spørsmålet de stiller er dumt . Det kan til og med være noen som bare vil være anonyme. Da blir det kanskje vankelig for disse å samle poeng? Om dette blir et problem, eller ikke, gjenstår å se. Uansett, om anonymer innlegg er gode, så vil de skap engasjement og være til nytte for alle. Anonym eller ikke, når studentene aktivt deltar i formumet, så er målet mitt nådd. Og dessuten, så kan denne/disse studentene samle poeng ved å gjøre det bra på quizzene.
Det er ikke et krav at studentene trenger å være aktivt med i alle de 6 forumene jeg har listet opp. Her må hver enkelt se hva som fenger. Ved å holde meg selv oppdatert og akitv på alle punktene i forumet regner jeg med at jeg kan finne hvilke forum som skaper mest interesse. Jeg kan også fange opp lite eller inaktive brukere . Disse studentene, kan jeg prøve å kontakte for å kartlegge grunner til hvorfor de ikke ønsker å delta, for så og se på andre alternativ.
Diskusjonsforumene og quiz med poengsanking er et lite og veldig realistisk gjennomførbart grep på opplegget i Teletraffteori. Slik som jeg ser det vil det i værste fall ikke ha noen invirkning på læring, altså være bortkastet arbeid for meg. Men med aktivitet fra studentene, vil dette være med på å øke alle prinsippene i MAKEVIS (Motviasjon, Atkivisering, Konkretisering, Variasjon, Individualisering og Samarbeid).
Kom gjerne med kommentarer!
tirsdag 15. februar 2011
Moodle og multimedia på låven
Hei
Tror egentlig ikke det spiller så stor rolle hvordan LMS man bruker, men så har det seg slik at jeg har fått en sjefsrolle i det å avgjøre hvilken LMS vi skal bruke. Som jeg ser det, står det mellom it's learning som vi allerede bruker (men utorlig lite), eller Moodle.
I dag var jeg på låven på Dragvoll. Siden jeg sitter på Gløshaugen, fikk jeg for første gang også prøve å ta bussen dit og det var stilig. Vel framme snakket jeg en god stund med en hyggelig kar som heter Anders Sanne. Han har mye erfaring med matematikk og LMS og fjernundervising. Grunnen til at jeg ville snakke med han, er at han bruker Moodle som plattform og ville gjerne se litt hvordan det var. Jeg må innrømme at jeg ble litt solgt etter å ha sett litt på bruken og utseende i forhold til "its-learning". Jeg fikk feks se et skrekk-eksemplar av it's learning, et veldig rotete oppsett for studenter som var vanskelig å navigere seg fram i. Med Moodle er det kanskje litt lettere å få til et ryddig oppsett?
Fordeler med Moodle:
1) Studenten bruker sin egen email adresse. Denne trenger ikke å være tilknyttet NTNU
2) Lettere å få til et ryddig oppsett tilpasset ulike type stiler hos fagansvarlige (?)
3) Kjenner Latex noe som gjør det 100% enklere å skrive formler
4) Wiki
5) Gratis, åpent, stabilit og velfungerende
6) Mange mange fornøyde brukere på verdensbasis (195 land, 30.000 ulike steder over 300.000 brukere)
Det fine er at jeg har fått en test-konto som jeg kan kladde med og prøve meg fram. Og så får jeg jo sett hvordan it's learning er i kurset her.
Etter å ha snakket med Anders, oppdaget jeg (vel Anders fortalet meg det jo da ) at det bare er å gå to kontordører så treffer du Alex Strømme. Kult, så fikk jeg to fluer i samme smekk,
Alex Strømme er veldig dyktig på det å bruke multi-media i undervisningen. Om dere søker på youtube "alexstromme", så kan dere finne flere filmsnutter laget av Alex. Dette video-eksempelet viser hvordan "podcast" (et lite opptak av en mini-forelesning som kan sendes til studenter på mobil/pc og spilles av når det passer) kan brukes som en appertizer.
Tror egentlig ikke det spiller så stor rolle hvordan LMS man bruker, men så har det seg slik at jeg har fått en sjefsrolle i det å avgjøre hvilken LMS vi skal bruke. Som jeg ser det, står det mellom it's learning som vi allerede bruker (men utorlig lite), eller Moodle.
I dag var jeg på låven på Dragvoll. Siden jeg sitter på Gløshaugen, fikk jeg for første gang også prøve å ta bussen dit og det var stilig. Vel framme snakket jeg en god stund med en hyggelig kar som heter Anders Sanne. Han har mye erfaring med matematikk og LMS og fjernundervising. Grunnen til at jeg ville snakke med han, er at han bruker Moodle som plattform og ville gjerne se litt hvordan det var. Jeg må innrømme at jeg ble litt solgt etter å ha sett litt på bruken og utseende i forhold til "its-learning". Jeg fikk feks se et skrekk-eksemplar av it's learning, et veldig rotete oppsett for studenter som var vanskelig å navigere seg fram i. Med Moodle er det kanskje litt lettere å få til et ryddig oppsett?
Fordeler med Moodle:
1) Studenten bruker sin egen email adresse. Denne trenger ikke å være tilknyttet NTNU
2) Lettere å få til et ryddig oppsett tilpasset ulike type stiler hos fagansvarlige (?)
3) Kjenner Latex noe som gjør det 100% enklere å skrive formler
4) Wiki
5) Gratis, åpent, stabilit og velfungerende
6) Mange mange fornøyde brukere på verdensbasis (195 land, 30.000 ulike steder over 300.000 brukere)
Det fine er at jeg har fått en test-konto som jeg kan kladde med og prøve meg fram. Og så får jeg jo sett hvordan it's learning er i kurset her.
Etter å ha snakket med Anders, oppdaget jeg (vel Anders fortalet meg det jo da ) at det bare er å gå to kontordører så treffer du Alex Strømme. Kult, så fikk jeg to fluer i samme smekk,
Alex Strømme er veldig dyktig på det å bruke multi-media i undervisningen. Om dere søker på youtube "alexstromme", så kan dere finne flere filmsnutter laget av Alex. Dette video-eksempelet viser hvordan "podcast" (et lite opptak av en mini-forelesning som kan sendes til studenter på mobil/pc og spilles av når det passer) kan brukes som en appertizer.
fredag 11. februar 2011
Online spill
Nå har jeg aldri vært særlig tilhenger av on-line spill, men synes fenomenet er utrolig interessant. Vel, jeg har aldri prøvd. Har jo spilt litt data-spill i oppveksten og sett på mine barn's DS spill. Der er det helt klart de spillene som er av "ikke-eventyr" spill som jeg finner interessante. Feks Mario Superbros sine mini spill. Men de mangler jo en del av chattfields 7 rewards. Her er det utrolig forutsigbart og skulle da klassifiseres som kjedelig....
Spill som krever at man skal bygge opp rewards etc og bevege seg inn i det ukjente, møte nye "personer/figurer" og "steder" er for meg helt uinteressante. Men, så har jeg ikke hatt verdens største innsats når det gjelder å prøve ut slike spill heller. Det kan jo tenkes at jeg ville like det om jeg prøvde litt mer.
Uansett, interessant. Elementer å tenke på men å realisere alt i praksis er nok ikke like enkelt.
Poengene er:
1) Gradvis progresjon: bygge opp en ferdigheter slik at man kan måle progresjon på denne måten
2) Variasjon: Forskjellige type oppgaver for å oppnå belønning
3) Belønne arbeidsinnsats
4)Øyeblikkelig tilbakemelding
5)Et element av usikkerhet.
6)Kartlegge "oppmerksomhetsvindu": Når er hver enkelt mest oppmerksom, og gi belønning i dette vinduet
7)Andre mennesker. Opplevelse av at man ikke er alene men sammen med flere
MAKVIS kan på mange måter plasseres under poengene over:
Motivasjon, Aktivisering, Konkretisering, variasjon, Individualisering, samarbeid .
Å ta i bruk et element av usikkerhet er kanskje ikke så dumt?
Dette skaper motivasjon.
Hvordan motiveres til e-læring
Hei.
Dette er en blogg som ble opprettet som del av en øvingsoppgave i faget IKT og læring ved HIST. Jeg følger dette morsomme faget nå i vår, for å opparbeide meg så mye ekspertise som mulig for å kunne utvikle nettbasert master ved institutt for Telematikk.
Det tekniske utstyret vi har tilgjengelig i form av multimedia og LMS er mer enn bra nok. Utfordringen ligger nok heller i HVORDAN vi skal bruke det utstyre vi har.
Hvordan gjøre abstrakte ingeniør fag meningsfulle og interessante?
Denne bloggen skal jeg bruke til å samle inn alt jeg høster av erfaring, og jeg tenker nok at det meste jeg lærer vil være supernyttig både til bruk i fjernundervisning og vanlig undervisning.
Navnet MMMotivasjon oppsto ikke fordi jeg trykket m knappen litt for mange ganger, men står for Meningsfull, Minnerik Motivasjon
Dette er en blogg som ble opprettet som del av en øvingsoppgave i faget IKT og læring ved HIST. Jeg følger dette morsomme faget nå i vår, for å opparbeide meg så mye ekspertise som mulig for å kunne utvikle nettbasert master ved institutt for Telematikk.
Det tekniske utstyret vi har tilgjengelig i form av multimedia og LMS er mer enn bra nok. Utfordringen ligger nok heller i HVORDAN vi skal bruke det utstyre vi har.
Hvordan gjøre abstrakte ingeniør fag meningsfulle og interessante?
Denne bloggen skal jeg bruke til å samle inn alt jeg høster av erfaring, og jeg tenker nok at det meste jeg lærer vil være supernyttig både til bruk i fjernundervisning og vanlig undervisning.
Navnet MMMotivasjon oppsto ikke fordi jeg trykket m knappen litt for mange ganger, men står for Meningsfull, Minnerik Motivasjon
Abonner på:
Innlegg (Atom)