Det kan være veldig frustrerende å forelese. Man kan ha brukt timesvis, ukevis, ja til og med år, på å komme fram til kreative og "intuitive", og etter egen mening super interessante måter å forklare problemstillinger på. Men så, hva skjer? Halvparten av studentene har ikke skjønt katta...
Hva gjør man da? Prøver å lage forelesningen enda bedre?
Deler forelesningen opp i enda mindre biter og legger inn små pauser med vitser?
Da er det like greit å unnskylde det hele med forklaringen "jamen, studentene kommer jo ikke engang på forelesningene..."
Ok..
Eller hva med å lage noen vidoesnutter. Det kan bli gøy. Konkretisere stoffet enda mer, men... Man lærer ikke ved å bare være tilskuer!
Studenter må aktivt ta del i læringen.
Denne videoen er interessant. Den sier ikke så mye nytt, men allikevel noe å tenke på....
Når studenter får presentert lærestoffet helt korrekt, uten selv å måtte reflekter over innholdet, så vil:
Studentene tro de kan
Ikke følge så nøye med
Ikke tydelig skille mellom det som blir presentert og det de kan fra før
Ja, det er bare å hoppe i skyene. Foreløpig føler jeg meg som et noe enkelt salgsobjekt. JEG KJØPER ALT! Ikke så vanskelig når det meste er gratis.
I denne første oppgaven skal vi altså se på RSS (really simple syndication) og Google Reader. Selv om jeg ikke har prøvd dette før, så ble det med en gang helt innlysende at dette er SMART! Og ikke minst, det er også særdeles enkelt! Og, gevinsten ser man med en gang.
For de som ikke kjenner RSS og Google Reader. Her er en presentasjon som forklarer:
Med en RSS-feed kommer nyheter og informasjon fra nettsteder man velger å følge rett inn i "reader" ( I dette tilfellet er det Google reader, men det finnes også mange andre alternativ).
Man trenger derfor ikke å holde styr på de ulike nettsteder, og gå inn å klikke ved gjevne mellomrom for å passe på at man ikke går glipp av noe. Helt genialt!
For å komme i gang med å teste ut RSS og reader, begynte jeg ganske enkelt med å abonnere på bloggene til deltakterne i kurset inkludert de svært informative blogs av faglærer, gjemmesiden, itfag.
Igjennom disse bloggene snappet jeg også opp noen andre fine blogger å følge med på, og etterhvert gjorde jeg noen nettsøk hvor jeg etterhvert fant flere interessante nettsteder, nyhetskanaler og blogger.. Om en blog tar for seg et spesefikt tema eller fagområde, som feks "IKT i undervisning" er sjansen stor for at flere av følgerne også blogger om dette. Man kan derfor finne informative blogger ved å se de som følger en blog man selv følger og så finne ut om disse lager gode blogger. For de som synes engelsk er greit, kan jeg tipse om denne blog.
Etterhvert har jeg søkt litt rundt og det er mye innen blogging faktisk, og et enormt potensial.
Jeg har blitt inspirert, mildt sagt.....
Og ser et enormt potensial ved alle instituttene ved NTNU i det å ha fagpersoner som skriver blogger, ekspert-blogger, på http://www.forskning.no/blog finnes blogger slik som dette. På forskning.no fant jeg også et innlegg skrevet basert på intervju med Svein Knappskog (som er sjefen min), og det kunne kanskje like gjerne vært skrevet av Svein eller noen av oss andre i blog-form? Akademia henger litt etter, men her er det personer som innehar unike perspektiv. Dette vil være blogger som andre kollegaer, fagmiljø og studenter vil kunne dra mye nytte av- og vil skape en kontinuerlig åpen faglig dialog.
Blogskriving er jeg ganske overbevist om at vil fenge ingeniør-studenter i stor grad. Med de rette knep og tiltak, kan det kanskje til og med føre til at det etterhvert blir fristende å forske! Uansett, det er i høyeste grad motiverende å skape noe, som også andre vil ha glede av.
Men tilbake til RRS og "reader" i et undervisningsopplegg.
Faglærer og studentene kan sammen eller hver for seg, samle eksterne "ekspert"-blogger, wikis og nyhetskanaler, som er knyttet opp mot tema/fag, og abonnere på disse ved å sette opp RSS-feed til disse sidene.
For eksempel så kan studenter med gjevne mellomrom få i oppgave å skrive innlegg i egen blog om ulike tema, hvor de henter informasjon fra selv-valgte nettsteder, for så å reflektere og trekke konklusjoner basert på valgte kilder. Videre kan medstudente følge hverandres blogger og komme med kommentarer og innspill. Faglærer vil i hovedsak veilede studentene og må følge med på alle disse bloggene selv. For å holder styr på alt dette er det ikke vanskelig å forestille seg at RSS blir gull verdt!
Oppgave 2: Utforsking av en Web 2.0-tjeneste
I denne oppgaven skal vi velge ut en hvilken som helst Web 2.0 tjeneste. Her finnnes det et hav av muligheter, og bare fantasien setter grenser. Ulike tjenester har ulike muligheter og like muligheter. I denne oppgaven har jeg valgt å se på Wiki
Hensikten med Wiki:
En wiki egner seg særlig til arbeid som foregår i grupper og pågår over en tid der de som har tilgang kan være med på å skrive og legge til lenker, filer, video, podcast etc. Det er enkelt å manipulere på innhold og jobbe sammen mot et felles resultat. Samarbeid foregår asynkront og dynamisk, og åpner for at personer som samarbeider ikke behøver å jobbe i samme rom eller til samme tid. Redigering av wikisider er enkelt og en wiki har en særdeles fleksible struktur og åpner for uttalig ulike oppsett og bruk. Det er enkelt å se hvor mye hver enkelt har bidratt, og endringer og oppdateringer som blir gjort kan bli sent per email eller ved å sette opp en RSS feed (som helt klart er å anbefale).
Det finnes mange forskjellig wiki-verkøty, feks har jeg allerede en del erfaring med dokuwiki som vi bruker som hjemmesider for fag ved telematikk, (se eks ). Moodle har en innebygd wiki som virker fin til undervisingsformål, dersom man bruker Moodle som læringsplattform. Jeg har ikke fått testet ut moodle-wiki ennå, men derimot, har jeg prøvd litt med wikispace, og resultatet finner du på denne siden.
Jeg lagde denne for noen uker siden, og åpnet for at 4 andre kollegaer kunne være med på å legge til informasjon. Men ingen av de andre har prøvd å gå inn å se på denne siden, så foreløpig bruker jeg wikien alene, og det fungerer veldig fint til det formålet også. På denne wikien har jeg tenkt til å samle inn lenker og ressurser og nyttig info til bruk i undervisning ved Telematikk. Tanken er at det kan bli noe som også andre kan få nytt av, etterhvert. For at andre skal bli mer intressert og bidra, må jeg sette igang litt mer konkrete tiltak...
Til undervisningsbruk er det helt klart mange muligheter. Denne artikkelen: Wiki Pedagogy hadde en god del tips og nyttige referanser. Videre så har presentasjonen "wiki as a pedagogical tool in learning" av Svend Andreas Horgen noen synspunkter på bruk av wiki som er fine og ta med seg. Det finnes mange artikler og eksempler på pedagogisk wiki-bruk på nett.
Wiki og Pedagogisk bruk:
Wiki som undervisningsform kan settes i et konstruktivistisk perspektiv der forståelese bygges ved dialog og sammarbeid. Den som lærer konstruerer kunnskap gjennom felles aktivitet (sosial konstruktivisme), og/eller egenaktivitet (individuel konstruktivisme). Wiki gir studenter, lærere (og også eksterne eksperter) mulighet til å samarbeide og utvikle sofistikert kunnskap der alle deltar mot en felles forståels.
Prinsippet MAKEVIS synes jeg er en fin referanse når man skal tenke ut et opplegg, og her har jeg knytte wiki opp mot dette:
Motivasjon: Wiki skaper ikke motivasjon av seg selv. Wiki kan brukes til så mangt og det er selvsagt en forutsetning at studenten vet hvordan verktøyet fungere, og videre at studentene faktisk forstår hva som ligger i oppgaven de skal gjøre. Når alt dette er på plass, så ligger det mye motivasjon i det å skape noe som også andre skal lese og dra nytte av, og det å skape noe i fellesskap. Wiki motiverer til kreativ tenking, som igjen kan være med på å motivere medstudenter. Aktivisering: Studenten kan legge til innhold, kommentere og reflektere i wiki, og på den måten er de aktivt med i læringsprosessen. Innholdet skapes aktivt av studentene selv. Konkretisering: Eksterne lenker og videor som kan knyttes til et tema, kan fungere som knagger og være med på å konkretisere. Det er mye sannsynlig at medstudenter er minst like flinke som faglærer til å finne slike knagger. Og studenter som er i læringsfasen kan ha mulighet til å forklare til medstudenter begrep og innhold bedre enn det er gjort i en læringsbok. Variasjon: Wiki gir i stor grad mulighet for variasjon i seg selv, både med tanke på struktur og innhold. Den kan brukes individuelt, og til samarbeid, til idemyldring, felles ordbøker, projekt, lærebok etc. Innen et fag, vil det kanskje være mest hensiktsmessig å holde seg til en type bruk og heller se wiki som et av flere verktøy for å gi undervisningen variasjon. Individualisering: Med wiki kan man enkelt holde styr på hva enkelte har bidratt med, og studenter kan bidra til en wiki på forskjellig måte, avhengig av ferdighet og interesse. En flink student vil kanskje mest sannsynlig kunne svare og hjelpe til med de vanskeligste delene/spørsmål, som igjen vil konkretisere stoffet og dermed gjøre det enklere for den svakeste studenten å bidra. Å stille spørsmål og reflektere over innhold vil også være viktige bidrag mot å skape felles forståelse. Slik kan wiki redusere forksjellen mellom studentene. Samarbeid: Wiki er et samarbeidsverktøy, så her settes samarbeid i høysetet. Når wiki brukes sammen med andre er det eksemple på sosial konstruktisme der studenter og lærere ikke bare utvikler kunnskap til egen bruk, men også skaper kunnsakp som kan være nyttig for andre (communal constructism): " students will not simply pass through a course like water through a sieve but instead leave their own imprint in the development of the course, their school or university, and ideally the discipline" [Holmes2001].
Kreativt eksempel på Wikisamarbeid: Wiki kan brukes kreativt og på tvers av landegrenser. Denne bloggen gir et eksempel på det :" a never ending tail"
Undervisningsopplegg
Semesteroppgave på wiki
Jeg fortsetter å holde meg til faget teletrafikkteori. I dette faget er det en semesteroppgave som skal gjøres i grupper, og i denne oppgaven er det en rekke begrep og tema som skal besvares. Disse temaene har opp til nå også blitt forelest på tradisjonell måte. Ved å ta i bruk wiki, ser jeg for meg at to av forelesningene: (1) internett trafikk og (2) selvlik traffik, kan kuttes ut, og i stedet blir satt sammen som en del av semesteroppgaven. Jeg har ikke tenkt ut dette helt ferdig, men ser for meg at semesteroppgaven kan bli delt inn i 3 deler, der hver del vil ha egen tidsfrist.
Det vil være mulig å legge til informasjon og kommentere på wiki igjennom hele semesteret, men siden det er ønskelig at studentene jobber jevnt med stoffet blir det det satt 3 del-innleveringer.
Alle delene må leveres og godkjennes for å få godkjent semesteroppgave. Arbeidet skal leveres på wiki. Her tenker jeg at grupper på ca 4-5 studenter samarbeide på en felles gruppe-wiki. Jeg har tenkt at wiki skal være synlig for alle gruppene fra starten, slik at alle kan se hva alle gjør. Om dette er lurt eller ikke gjenstår å se, og det er mulig det kan bli nødvendig å holde wiki lukket mens arbeid pågår
Som faglærer vil jeg klart og konkret sette opp hva som skal diskuteres i gruppa, gi oppgaver, og fungere som veileder.
Eksempel: Semesteroppgave del 2: "Selvlike og langtidsavhengige trafikkprosesser".
Læringsmål:
Forklare hva som kjennetegner selvlik trafikk?
Kunne forklare skille mellom langtidsavhengig og selvlik trafikk?
Diskutere mulige konsekvenser av selvlik trafikk?
Oppgavetekts:
"Dere skal først lese "On the Self-Similar Nature of Ethernet Traffic". Denne artikkelen skal fungere som hovedgrunnlag i oppgaven. I tillegge kan dere bruke alt av tilgjengelig informasjon på nett. Om dere står fast, kan dere spørre faglærer eller noen av de andre gruppene.
For at oppgaven skal bli godkjent, må "gruppe-wiki" inneholde følgende element
Forklaring på hva som kjennetegner selvlik trafikk?
Beskrivelse, forklaring og eksempler på fordelinger som har lang hale?
Kvalitativ forklaring på forskjellen på langtidsavhengig og selvlik trafikk?
Hvilke konsekvenser kan selvlik trafikk ha på metning i nettet?
Refleksjoner over hvorfor faglærer valgte akkurat denne artikkelen.
Søke på nettet og lenke til minst tre ulike nettsteder som omhandler selvlik eller langtidisavhengig nett-trafikk og gjerne bruk youtube. Til hver lenke skal det være en kommentar til hvorfor akkurat denne lenken ble valgt. (eksempel: denne videoen forklarer "....." godt fordi......).
Evaluering av arbeid
For å få godkjent semesteroppgave tilslutt må Gruppewiki inneholde all nødvendig informasjon som spesifisert i oppgaveteksten. I tilleg må.følgende punkter være oppfyllt av den enkelte student:
1. Minst 2 betydningsfulle bidrag til hver deloppgave (totalt minst 6), (ikke helt definert betydningsfullt)
2. Minst 4 bidrag av mindre størrelse på hver deloppgave. (dette kan være spørsmål, små rettelse, refkleksjoner)
3. Fylle ut "one-minute paper" etter hver deloppgave
4. Vurdere arbeidet til en annen gruppe innen alle tre deler av semesteroppgaven. Dette gjøres ved å fylle ut et evalueringskjema. (Dette bygger mye på ideen her om medstudentevaluering)
Oppgave 3: God bruk av Web 2.0 i undervisningen
Hva er god bruk av web 2.0?
Det er vikitg å inneha digital kompetanse, og derfor vil og MÅ web 2.0 få en naturlig plass i undervisningen. Men, det er ikke nødvendigvis slik at digital kompetanse må stå på listen over læringsmål i et gitt fag. Vil det da fortsatt være nyttig å bruke web 2.0?
Kan web 2.0 gi mer effektiv læring?
Kan web 2.0 gjøre at selve læringen blir bedre?
Da mener jeg bedre i den grad at elever og studenter blir mer motiverte, lærer på en mer meningsfull måte, og opparbeider seg kunnskap som kan bringes videre og videre...
Ja, web 2.0 gir nye muligheter i undervisningen, særlig med tanke på asynkront samarbeid, deling, og individuell tilpassing. Det som gjør at web 2.0 tjenester stiller seg i en særklasse, er muligheten til å spille med helt åpne kort, og det å RASKT finne likesinnede og ny informasjon, alltid. Hvordan ville feks dette være mulig uten web 2.0?
For at web 2.0 virkelig skal bli verdsatt i undervisningen må man se på kunnskap som en kontinuerlig faglig dialog (se "Undervisningens HVOR" av Roar Pettersen), og i tillegg inneha et læringssyn som heller mer mot konstruktivsisme: Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktivt opp av studentene selv.
Hvor mye web 2.0? Det er det vanskeliger å svare på.
De som er klart i mot Web 2.0 befinner seg sannsynlig i en eller flere av disse gruppene:
1. Generell vegring mot digitale medier og teknologi
2. Generell vegring mot å tenke nytt
3. Ønsker at undervisningsmaterialet skal være lukket
4. Er særlig i mot de sosiale medier som er drevet av økomisk opportunisme og amerikanske tanker og ikke nødvendigvis et gode for samfunnet.
5. Er særlig i mot de sosiale medier fordi dette er utelukkende underholdning som ikke hører hjemme i undervisning.
Hva er fallgruvene? Hva må vi ta hensyn til? Web 2.0 trenger en god del utprøving, og utforsking før vi kan trekke mer stålfaste konklusjoner.
Jeg synes denne kommentaren som Heidi Nordby Lunde hadde på innlegget om politisk kritikk av sosiale medier var god: "Men vi kan kanskje diskutere begrepet sosiale medier. Facebook er ikke et mediehus med en redaksjon. Et medie kan være sosialt, med mulighet for å skrive, publisere og dele innhold (som her), men i likhet med papir så er det innhold som avgjør kvalitet - ikke plattformen det deles på "
Skille mellom fiasko og suksess for et undervisningsopplegg kan være liten, og det er mest sannsynlig ikke verktøyet i seg selv som skal klandres eller hylles, (selv om det føles godt å kunne skylde på andre om noe går galt). Det er viktig å ta hensyn til å at studenter/elever liker forskjellig opplegg og lærer best på ganske forskjellige måter. I undervisningen er det grundige svar på spørmsålene HVORDAN?, HVORFOR? og HVA? rundt bruken av web 2.0 som blir avgjørende.
Å ta i bruk ny teknologi og følge et spesifikt opplegg som ikke har noen formelle bevis på at det vil gi bedre læring har lite for seg. Det kan ikke være slik: "Satsingen på bruk av teknologi i skolen har satt lærerne på gangen, hevder pedagog og forsker Geir Haugsbakk." http://www.forskning.no/artikler/2011/april/284690
Digital kompetanse. Hva er egentlig det?
På wikipedia, er det en definisjon som dekker begrepet, slik det vanligvis blir oppfattet (og av kunnskapsdepartementet):
Her er det snakk om (direkte klippet ut av wikipedia):
Digital dannelse Evnen til velegnet deltakelse på internett som et offentlig rom, der holdninger er viktig.
Om du skårer høyt på disse punktene, har du digital kompetanse.
MEN
Er det nok?
Det er klart at i tillegg så må man også vise aktsomhet i forhold til hva man publiserer på nett. Da er det snakk om gode digitale fotspor. Men, hvordan kan man med sikkerhet si at de digitale fotspor man lager bare er et gode? Kan du med 100% sikkerhet si at informasjon ikke vil bli misbrukt. Eller?
Og når vi snakker om sikkerhet og slikt. Tror du at du er sikret dersom du er flink med passord?
Les dette om hackers som har brutt seg inn på Russlands mest populære bloggtjeneste og tenk om igjen!
"on a mission to deliver a world-class education to anyone anywhere"
Dette setter DELING i et godt lys. Hva mener du om deling av lærings objekter og innhold? Hvorfor lage noe på nytt når det allerede har vært laget og på en bra måte? Kan du gjøre det bedre selv? Kanskje andre også vil ha nytte av det du har funnet ut? Er det noen fallgruver?
Om du har lyst til å se en kortere video snutt sjekk denne:
