Webinar og Adobe Connect

Webinar er faktisk ganske kult. Vet du ikke hva det er, så kan du jo lese dette innlegget, "webinar om sosiale medier" av Svend Andreas Horgen. Deler av webinaret kan du se her: https://connect.uninett.no/p34989048/. Jeg deltok ikke på selve webinaret, men skummet litt på dette opptaket.  Eneste aber var at det var noe uklart skjermbildet, men lyden var knallgod, så det gjorde egentlig ikke så mye.  Kvaliteten er bra nok, slik at personer som ikke har vært til stedet kan ha mye nytte av et slikt opptak. Glimrende!

Teaching Teaching and Understanding Understanding

Denne video så jeg for første gang på NVU 2011 konferansene. Den er etter min mening veldig treffende, og NVU konferansen diskuterte problematikken rundt det økende antall Roberts i skolen. Vi har nok sett tendensen ved NTNU også. Dette er en utfordring. Anne B. Swanberg ved Handelhøgskolen BI som er med på prosjektet Assess 2010 påpekte viktigheten av STRUKTUR og solide KNAGGER. Studenter må jobbe jevnt igjennom hele året. Og dette skjer ikke av seg selv, med mindre det bare er Susan-studenter.

NVU konferansen og noen tanker

NVU konferansen 2011 i Steinkjer var en positiv opplevelse på alle plan.  Tema for konferansen var "Innovativ e-læring", så jeg meldte meg på i håp om å kanskje se noe bra eller kanskje få noen ideer. Her kan vi stryke kanskje.  Alt var bra, rett og slett. Her var det engasjement og høy standard på presentasjonene og opplegget rundt med det tekniske var profft!

For meg var dette over all forventning. Nå skal det sies at mine forventninger til konferanser er heller liten. De er basert på mine erfaringer med tidligere opplevelser. Konferanser som jeg er vant til er tvers igjennom kjedelige, med svært få lyspunkt. Ikke det at jeg har vært på så mange, og mye skyldes nok at konferansene jeg har vært på har inneholdt for mange ulike tema. Men om jeg tenker etter, er det ikke så rart at NVH konferansen var bra, og heller ikke at dette skulle være noe særlig overraskende. For meg er det to komponenter som bidrar til en god konferanse. Det ene er gode presentasjoner, og det andre er å stifte interessant bekjentskap for å kunne bygge opp et nettverk av personer som jobber innenfor et interesseområde som jeg også er interessert i. NVH konferansen inneholdt begge deler. 

Om vi ser på presentasjonene, var de av gjennomgående høy kvalitet. Det er tre hovedpunkter som må ligge til grunn for en god presentasjon: 1) Interessant tema 2) Forstå det som blir presentert og 3) Skaper refleksjon.  Hvor god presentasjonen blir til slutt har så å gjøre med presentasjonsteknikk, og god presentasjonsteknikk er dessverre ofte en mangelvare, men heldigvis ikke ved NVH konferansen.  For å ta punkt to først, alle ved NVH snakket samme språk og på en særdeles klokkeklar og tydelig måte at det var umulig ikke forstå det som ble sagt. Dette er noe som er nytt for meg. De konferansene jeg har vært på har bestått av personer med engelsk som felles språk, men nesten ingen med engelsk som morsmål.  Det er klart en stor utfordring å presentere noe eller bli presentert noe på et språk man ikke behersker muntlig.  En fristende men særdeles dårlig løsning blir da å komme med presentasjonen i punktform. Da er det bedre å si minst mulig, og kanskje vise en video eller illustrasjon. Men dette var ikke en del av NVH konferansen, så jeg skal ikke snakke noe mer om det akkurat nå.  Har du noen knallgode tips om presentasjonsteknikker for personer med dårlig muntlig språk, tar jeg dem gjerne i mot.  

For at noe skal være interessant å høre på,  er det et viktig poeng at interessen for tema må eksistere. En slik interesse kan enten allerede være dannet før en presentasjon eller den kan skapes av personen som presenterer. Det er helt klart en stor utfordring å skape en slik interesse dersom den er ikkeeksisterende hos tilhørere.  Og nettopp derfor er det vanlig at den som presenterer utelater dette poenget, noe som igjen gir presentasjonen lite nytteverdig.  Jo mer abstrakt og intrikat tema man skal presentere jo mer utfordrende blir det å lage en god presentasjon.   

 Fordelen med NVH konferansen, var nettopp at tema ”innovativ e-læring” var for meg et interessant tema. Og det var ingen abstrakte eller uforståelige moment. Etter å ha fulgt faget IKT og læring ledet av Svend Andreas Horgen en liten stund, har jeg dessuten opparbeidet meg litt erfaring allerede. Dette gjorde at mye av det som ble presentert på konferansen fungerte som forsterkning og bekreftelse på mange tanker og ideer som jeg hadde fra før. Disse tankene  fortsetter nå å spinne rundt i hodet. Konferansen, med sine inspirerende presentasjoner, skapte refleksjon.    For å helt konkret sette i gang refleksjonsprosessen fikk alle deltagere fylle ut et  one-minute paper.
Dette med å skape refleksjon er en svært viktig del av læringen, som absolutt ikke må glemmes. På konferansen framla Svend Andreas en strålende presentasjon om sitt "hjemmesnekra" automatiserte metstudentvurderings verktøy". Jeg skal helt klart se næremere på bruken av dette verktøyet.

Jeg har nå fått bekjentskap med viktig nøkkelpersoner i Norge, som driver med e-læring og fått samlet noen nettsteder jeg kan følge med på. For eksempel, så inneholder prosjektet Assess 2010 mange gode ideer. Dette prosjektet har både blogg og wiki der særlig wiki-siden gir mye nyttig informasjon. Dette med å lage wiki til å samarbeide var en god ide, så jeg lagde egen wiki med navnet telematikksnakk.   Norges universtitetets hjemmeside er også et bra sted  der jeg på konferansen fikk innblikkk i veildeningstjenesten for opphavsrett,  DelRett  Og så har jeg jo allerede dette strålende kurset ledet av Svend Andreas Horgen som meget velfortjent ble utdelt TISIPS e-læringpris i 2011.  Det var masse interessant som jeg ikke har nevnt, men som jeg kommer til å referere til senere.  Jeg føler jeg begynner å få litt kompetanse til å sette i gang med nettbaserte kurs, men samtidig må jeg innrømme at det skal bli nok utfordringer. Jo mer jeg lærer om e-læring, jo flere muligheter ser jeg, 

 Etter denne konferansen, har  jeg virkelig  blitt tilhenger av å dele. Nå har jeg mottatt så mange tips og verktøykassen bare vokser. Jeg håper at jeg etter vært skal kunne komme med noen interessante ideer som andre også kan ha nytte av. Dette er gøy!

Cloud computing

Jeg har akkurat lest igjennom "Hva er Web 20", og tenker nå videre på "cloud computing".  For hva er egenlig disse clouds? Når du bruker Internett, ser du ikke hvordan informasjon faktisk blir sendt fra maskin til maskin.  Alt foregår i denne clouden, og det er jo kjekt, så slipper du å bry deg med teknologien.  Denne videoen gir et bildet på hva cloud computing er ment som å være  i dagens Internet :

MEN!
Er det det virkelig mer sikkert og pålitelig? Mer pålitelig enn hva? Hvordan kan man garantere tjenestekvalitet. Hvem har ansvaret for at kvaliteten er i henhold til spesifikasjonen?

Det kan være bekymringsfult å plassere verdifull kunnskap, informasjon og data på eksterne tjenere? Det er ikke klart hvorvidt kapasiteten (båndbredden) vil kunne garanteres å være  tilstrekkelig. Hvem har ansvaret om en leverandør går konkurs?
Det som er spesielt med "Cloud computing" er at utviklingen NÅ styres av kommersielle krav og løsninger. Det ligger ingen grundig forskning  bak og det er derfor ingen klare krav eller spesifikasjoner.  En Cloud er ikke en spesifikk teknologi eller rammeverk men består av mangen teknologier og konsept. Veldig diffust med andre ord, så om du ikke forstår hva begrepet er eller betyr så er det etter min mening veldig logisk.
Om du har lyst til å skumme igjennom seriøs literatur viser jeg til "The Future of Cloud Computing".  Her vil du blant annet finne en liste over ulike type clouds. Kom gjerne med kommentarer og innspill på  Cloud Computing.

Øving 2: Digitale tester

I denne modulen fikk vi prøve oss på digitale tester.  Digitale tester har masse potensial,  og var mye mer enn det jeg først forestilte meg. Som alt annet blir man ikke flink uten trening, men jeg tror at man kan få mye igjen om man investerer  litt arbeid i å utforme gode tester. 

Oppgave 1- Tester i undervisning

Faget Teletrafikkteori er ganske representativt for fjerdeårskurs ved Telematikk. Her forventes det at studenter selv har funnet ut hvordan de best lærer, og lærestoffet overføres til studenter ved hjelp av tradisjonell type forelesning.

Som nevnt tidligere, så er Teletrafikkteori et typisk modningsfag,  og for å forstå mange av konseptene, må det jobbes jevnt med faget igjennom hele semesteret.  Dagens situasjon er slik at studentene velger ”enkleste” utvei,  som er å vente i det lengste med å åpne boken, og heller få stoffet servert av foreleser og halvhjertet jobbe igjennom øvingene som er frivillige.   Det er begrenset hvor god forståelse man kan få av stoffet ved å kjøre intens øveperiode dagene før eksamen. Samtidig har nok dessverre studentene lært at denne metoden funker dersom målet er bare å stå i faget. 

Etter å ha lest om Digitale tester tror jeg at enkle uhøytidelige tester kan være med på å heve nivået blant studentene, få de mer engasjerte og motiverte, og gjøre faget litt morsommere.  I dette faget vil jeg bruke digitale tester til formativ vurdering, men jeg ser et stort potensial i summativ vurderingsform  særlig for fag med mange studenter.  Nedenfor har jeg skissert tre ulike opplegg med bruk av digitale tester:

1) Forkunnskapstest

Mål: Studenten skal  beherske den relevante bagrunnskunnskapen om statistikke  prossesser .

Vi starter semesteret med en del repitisjon av statistikk og statistiske prossesser som studentene skal ha lært tidligere. For mange oppfattes dette stoffet som ”nytt”, litt vanskelig og generelt ser vi at studenter behersker  denne forkunnskapen for dårlig. Tidligere har dette stoffet blitt gjennomgått ved vanlig forelesning og en pfølgende frivillig øvingsoppgave.  I stedet for vanlig forelesning av dette stoffet, vil nå studentene selv aktivt gjennomgå denne delen av pensum. De starter med å ta en test, forkunnskapstest1. Denne kan de kun kan ta en gang.  Basert på hvordan de svarer på de ulike spørsmålene, vil de få veiledende tilbakemelding om hvor de bør lese litt ekstra. Studentene bruker så tiden fritt til å lese seg opp på de områdene de ikke hadde helt kontroll på.  

Når de er klare, kan de ta forkunnskapstest 2. Denne tester det samme som forkunnskapstet 1, men vil ha små endringer i spørsmålet.  Dersom Studenten har fulgt instrukser fra test 1,  skal det ikke være vanskelig å oppnå 100% på denne testen (de må gjerne ta testen flere ganger).  Studenter kan stille spørsmål til faglærer eller medstudenter i eget diskusjonsforum.  Målet er å ”ufarliggjøre” stoffet å la studente få følelse av mestring.  Det vil være en stor fordel om studentene mestrer forkunnskapene for å maksimere egen framdrift i faget.

I den påfølgende forelesningen vil de få utlevert en litt vanskeligere øvingsoppgave ( denne blir da gitt istedet for den frivillige øvingen, som er brukt i faget tidligere) , som de kan løse i grupper (eller alene).  Studentene vil  få så mye hjelp og veileding som de måtte ønske til de klarer hele oppgaven, men forhåpentligvis vil de kunne klare oppgaven greit dersom de har gjort forkunnskapstestene, og jobbet litt med stoffet på forhånd.

Å gjennomgå stoffet på denne måten har en stor fordel siden studenten individuelt kan bruke mest tid på stoff som de selv ikke behersker. Det er vanskelig som foreleser å vite hva som er vanskelig og hva som er intuitivt. Noen studenter har kanskje nylig vært igjennom nødvendig bakgrunnskunnskap og synes det er bortkastet tid å komme på forelesning.  Andre igjen har  kanskje ikke sett stoffet på svært lenge og trenger litt tid på å jobbe seg inn i faget.

2) Midtern quiz konkurranse

Mål: å repitere og øve aktivt på gjennomgått pensum. 

Jeg synes ideen med å la studenter lage sine egne tester var god. Siden studentene skal jobbe i grupper (på 2-3 studenter) med semesteroppgaven er det naturlig å la de samme gruppern også få lage  egen test.  De får en egen mappe i it’s learning der de skal lage en test med 5-10  spørsmål fra første halvdel av pensum.  Nå får studentene mulighet til å repitere gjennomgått stoff på en ny måte, og det kan gi de ny innsikt og forståelse når de må lage egne spørsmål.  Når alle har levert inn sine tester,  setter jeg det hele sammen til en stor Quiz.  Denne quizen blir så gitt uker senere når det nærmer seg eksamen, og vil da fungere som en repitsjon .   Studentene blir fortalt at Quizen skal brukes senere og at det kan være en fordel å lage litt vanskelige spørsmål.  

Selve gjennomføringen av den store quizen blir gjort som quiz konkurranse. Quizen blir printet ut på papir og studenten blir delt inn i grupper som skal konkurrere mot hverandre. Det trenger ikke være de samme gruppene som brukt tidligere. Avhengig av hvor mange spørsmål som lages, vil jeg kanskje måtte kutte ut noen av spørsmålene, og den bør ha en maks varighet på 1 time.   Når quizen er fullført samles de inn og fordeles slik at gruppene får utdelt svararket til en annen gruppe. Vi går så igjennom riktige svar slik at gruppene kan rette testen. Gruppen som har fått flest poeng får en premie (feks en pose twist) . 

3) Kapittel og forelesningstester

Mål: motivere til å lese pensum og følge med i forelesningen

Det er helt klart en fordel at studenter leser  pensumliteraturen. Problemet er at det er ingen direkte motivsasjon i det å lese igjennom før forelesning.  Studentene kan enten bare skumme lett igjennom for å henge med, eller det som er mest vanlig, bare la være å lese, og heller sitte helt stille uten å si noe i selve forelesningen. 

Jeg tenket å lage noen kapittel og forelesningstester for å motivere til å lese igjennom stoff før man kommer til forelesning. Her vil også studenten ha mulighet til å oppdage selv hva de ikke forstår,  før de kommer til neste forelesning. Håpet er da at studenten vil være mer aktiv i timen.  Som faglærer kan jeg også få oversikt over de som har tatt disse testene, og dermed kunne kartlegge hva som er lett og hva som er vanskelig. Det er et poeng at disse kapittel og forelesningstestene ikke skal være for tidkrevende å gjennomføre. Jeg ser for meg et sett med ca 5-10 spørsmål eller maks 10 min å gjennomføre.  Lesing kommer selvsagt i tillegg.

Motivasjon til å ta testene

Uansett hvor mye tid man legger ned i å prøve å lage morsommet og interessante tester, vil det være sannsynlig at studenter ikke frivillg tar disse testene.  De må dessverre presses til å følge opplegget. Poengsanking som jeg innførte i øving 1 vil bli brukt som motivasjon til å få studentene til å ta  de ulike testene.  For å kunne samle poeng, vil noen av testene ha en  tidsfrist.  Om ikke testen er fullført innen denne fristen, kan de ikke samle peong.  I tillegg, kommer eksamen til å ha en (av 3 ) oppgave med type flervalgs spørsmpål, med  ca  20 spørsmål direkte hentet fra de ulike quizene.  Av praktsike grunner blir ikke denne testen digital, men vil være printet ut på ark.  Da vil det være en fordel å ha jobbet med spørsmålene før slik at de slipper å bruke mye tid på dette under eksamen.

Det er ikke vanskelig å se for seg gevinstene med bruk av litt uhøytidelige tester.  Studentene får stadig testet forståelsen og vil innta en mer aktiv læringsrolle.  Testen skal også være motiverende, og gi en følelse av mestring i at vanskelighetsgraden er slik at man kan finne svaret "bare" ved å lese i pensum. For foreleser er det selvsagt tidkrevende å lage slike tester, men  jeg tenker ikke å lesse på med spørsmål til alle forelesningene,  bare et lite utvalg.  Det er tross alt snakk om litt uhøytidelige tester som skal hjelpe til med forståelsen av stoffet og gjøre læring mer variert.

Oppgave 3: Refleksjoner over egen test

Jeg prøvde meg på å lage en test som skulle fungere som en slags motivasjon til køteori. Først tenkte jeg at jeg skulle lage en test som gikk mer på ”allmennkunnskap” for at det skulle være mer aktuelt for de andre som tar dette kurset, men så hadde jeg lyst til å holde meg til mitt eget fagfelt.  Dette er mer nyttig for meg siden dette gjør at jeg kommer i gang med tankeprosessen, "hvordan kan digitale tester forbedre opplegget i faget teletrafikkteori?". 

Siden jeg aldri har laget digitale tester før, ble hovedmålet med testen, å teste ut de ulike spørmålstypene. I tillegg, ville jeg også prøve å legge køteori på et nivå slik at testen kunne utføres av en person helt uten bakgrunn. I denne oppgaven brukte jeg mest tid på hva jeg skulle stille spørsmål om. Det ble litt framogtilbake om ulike tema. Men, etter å ha bestemt meg, synes jeg det var morsomt å sette i gang med å lage spørsmålene og virkelig få prøve ut verktøyet. Jeg brukte litt tid på å finne ut hvordan jeg skulle bruke test-verktøyet i  it’s learning, men etterhvert ble det meste ganske intuitivt, og forholsvis enkelt.  Brukerterskelen for å bruke selve verktøyet er altså ganske lavt, men jeg slet en del med å fjerne uønskede mellomrom i editoren (dette fikk jeg etterhvert løst ved enkel instruks fra faglærer Svend Andreas Horgen ved at vi satt opp et nettmøte ved hjelp av Adobe Connect).   Etter min mening har it’s learning fått til å lage et digitalt test-verktøy som gir mulighet til å lage varierte og motiverende tester.  De mange spørsmålstypene gjør det også morsomt å lage selve testene . Jeg likte særlig spørsmålstypene riktig rekkefølge og klikkpunkt, som var helt nye for meg.  Velg fra liste er etter min meing særlig fin til bruk av presentasjon av nytt læringsstoff. 

Oppgave 7: Hva jeg lærte

Lærestoffet som fulgte med denne modulen var  motiverende og oversiktlig skrevet. Jeg fikk mange nye  tips, og  spesielt referatet  om møtet fra Kongserg, som var skrevet på spørsmålsform,  hadde en motiverende leseeffekt på meg.  De andre  spørsmålseksemplene som lå under modulen var gode og inspirerende.  I denne modulen, fikk jeg fikk jeg virkelig åpnet øynene for  det store potensiale digitale tester har, særlig til formativ bruk.  Jeg kommer nok til å bruke tester en del i eget fag for å skape motivasjon i forkant av læringsøkter og til å sette studenter i en mer aktiv læringsmodus når de leser lærestoffet, og til å skaper variasjon,  engasjement og en aktiv læringsprosess.  

Man lærer helt klart best av å prøve selv. Det er derfor stor nytteverdig i det å prøve seg på å lage egne tester. Da får man virkelig prøvd ut verktøyet i praksis o g lærer på en effektiv måte hvordan  forskjellig type spørsmål egner seg til ulike formål.  Det at andre skal lese igjennom testen gjorde det helt klart mer motiverende å jobbe mye med formuleringene  av spørsmålene og legge litt mer sjel i arbeidet. Jeg synes det var veldig hyggelig å få tilbakemelding, og vite at noen faktisk hadde kjørt igjennom testen.

Det er  ganske utfordrende å lage en test som ikke skal kreve særlig forkunnskap. Som ekspert på området, blir man fort blind på hva som er banalt og hva som er altfor vanskelig. Det var meningen at noen av spørsmålene skulle  være litt utfordrende, men dette for å  pirre til interesse om å kanskje lære mer.  Uansett, er det interessant å observere at det for mange kan virke som et altfor ukjent tema, og dermed altfor vanskelig. Her stopper det nok fort opp bare på grunn av ord som modeller og prosesser. Hva er det liksom? I etterpåklokskap, ser jeg at jeg kunne laget testen enda enklere. Etter å ha tatt flere av de andre sine tester så jeg jo selv hvor motiverende det var å faktisk få til spørsmålene.  Det blir fort litt frustrerende om det er for mye nytt  og spørsmålene blir bare ren gjetting.  Dette gjelder også like mye studenter som skal lære seg nye fag.  For en ingeniørstudent som skal se på køteori for første gang, tror jeg at  en slik type test som jeg laget med fordel kan brukes i forkant av læringsøkten. Altså en test som man kan ta uten å ha lest.   Da er det greit at noen spørsmål blir litt  banale, for det gjør bare stoffet mer konkret og mindre ”farlig”. Og det er som sagt gøy å få til spørsmålene.

Det å ta andre sine tester var en også en læringsrik del av øvingen.  Her fikk vi mulighet til å se ulike spørsmålstyper og få nye ideer til hvordan man selv kan legge opp spørsmål, og hvilke type spørsmål som fungerer bra og mindre bra.  Dessuten, er dette en fin måte å få litt innblikk i hva andre holder på med.  Basert på denne erfaringen fikk jeg en ide som kanskje kan brukes i ett forskningsmiljø.  

Digitale tester til å få innblikk i og lære om andre sine forskningsområder.......

Jeg sitter i et forskningsmiljø, med doktorgradstudenter, post-docs, forskere og professorer. Ofte sitter man med veldig spesifikke problemstilinger som bare en særdeles liten grupper skjønner noe av. I værste fall kanskje bare en person (en selv).  Når man holder en presentasjon, kan det være første gang tilhørerne får se stoffet som blir presentert. De fleste har det allerede travelt med egne arbeid og det er ikke vanlig at andre tar seg  tid til å lese igjennom et paper før en presentasjon.  Kanskje vi kunne prøve oss på å lage spørsmål som skal kunne introdusere andre til eget forskningsområdet?  Foreksempel kan man lage en slik test før man gir en presentasjon.  Testen må være lite tidkrevende (ca 10-15 min), ellers tror jeg ikke mange gidder å prøve.   Da blir det med en gang mye mer interessant å høre på  presentasjonen.  (En heldig bieffekt er jo at noen kan bli så interesserte at de leser hele paperet.)   Jeg leker meg litt med tanken på hvordan dette kan gjennomføres. Jeg må uansett begynne med meg selv.....

Uansett.  For å bli flink til å lage gode spørsmål, må man lage mange spørsmål selv. Jeg tror det blir enklere å se forbedringspotensial når man begynner å teste ut spørsmålene i eget fag, og på egne studenter.  Etter denne modulen føler jeg at jeg har fått masse inspirasjon til å sette i gang med å lage ulike typer digitale tester, og håper jeg også kan inspirere kollegaer til å bruke testverktøyet mer.