Øving 2: Digitale tester

I denne modulen fikk vi prøve oss på digitale tester.  Digitale tester har masse potensial,  og var mye mer enn det jeg først forestilte meg. Som alt annet blir man ikke flink uten trening, men jeg tror at man kan få mye igjen om man investerer  litt arbeid i å utforme gode tester. 

Oppgave 1- Tester i undervisning

Faget Teletrafikkteori er ganske representativt for fjerdeårskurs ved Telematikk. Her forventes det at studenter selv har funnet ut hvordan de best lærer, og lærestoffet overføres til studenter ved hjelp av tradisjonell type forelesning.

Som nevnt tidligere, så er Teletrafikkteori et typisk modningsfag,  og for å forstå mange av konseptene, må det jobbes jevnt med faget igjennom hele semesteret.  Dagens situasjon er slik at studentene velger ”enkleste” utvei,  som er å vente i det lengste med å åpne boken, og heller få stoffet servert av foreleser og halvhjertet jobbe igjennom øvingene som er frivillige.   Det er begrenset hvor god forståelse man kan få av stoffet ved å kjøre intens øveperiode dagene før eksamen. Samtidig har nok dessverre studentene lært at denne metoden funker dersom målet er bare å stå i faget. 

Etter å ha lest om Digitale tester tror jeg at enkle uhøytidelige tester kan være med på å heve nivået blant studentene, få de mer engasjerte og motiverte, og gjøre faget litt morsommere.  I dette faget vil jeg bruke digitale tester til formativ vurdering, men jeg ser et stort potensial i summativ vurderingsform  særlig for fag med mange studenter.  Nedenfor har jeg skissert tre ulike opplegg med bruk av digitale tester:

1) Forkunnskapstest

Mål: Studenten skal  beherske den relevante bagrunnskunnskapen om statistikke  prossesser .

Vi starter semesteret med en del repitisjon av statistikk og statistiske prossesser som studentene skal ha lært tidligere. For mange oppfattes dette stoffet som ”nytt”, litt vanskelig og generelt ser vi at studenter behersker  denne forkunnskapen for dårlig. Tidligere har dette stoffet blitt gjennomgått ved vanlig forelesning og en pfølgende frivillig øvingsoppgave.  I stedet for vanlig forelesning av dette stoffet, vil nå studentene selv aktivt gjennomgå denne delen av pensum. De starter med å ta en test, forkunnskapstest1. Denne kan de kun kan ta en gang.  Basert på hvordan de svarer på de ulike spørsmålene, vil de få veiledende tilbakemelding om hvor de bør lese litt ekstra. Studentene bruker så tiden fritt til å lese seg opp på de områdene de ikke hadde helt kontroll på.  

Når de er klare, kan de ta forkunnskapstest 2. Denne tester det samme som forkunnskapstet 1, men vil ha små endringer i spørsmålet.  Dersom Studenten har fulgt instrukser fra test 1,  skal det ikke være vanskelig å oppnå 100% på denne testen (de må gjerne ta testen flere ganger).  Studenter kan stille spørsmål til faglærer eller medstudenter i eget diskusjonsforum.  Målet er å ”ufarliggjøre” stoffet å la studente få følelse av mestring.  Det vil være en stor fordel om studentene mestrer forkunnskapene for å maksimere egen framdrift i faget.

I den påfølgende forelesningen vil de få utlevert en litt vanskeligere øvingsoppgave ( denne blir da gitt istedet for den frivillige øvingen, som er brukt i faget tidligere) , som de kan løse i grupper (eller alene).  Studentene vil  få så mye hjelp og veileding som de måtte ønske til de klarer hele oppgaven, men forhåpentligvis vil de kunne klare oppgaven greit dersom de har gjort forkunnskapstestene, og jobbet litt med stoffet på forhånd.

Å gjennomgå stoffet på denne måten har en stor fordel siden studenten individuelt kan bruke mest tid på stoff som de selv ikke behersker. Det er vanskelig som foreleser å vite hva som er vanskelig og hva som er intuitivt. Noen studenter har kanskje nylig vært igjennom nødvendig bakgrunnskunnskap og synes det er bortkastet tid å komme på forelesning.  Andre igjen har  kanskje ikke sett stoffet på svært lenge og trenger litt tid på å jobbe seg inn i faget.

2) Midtern quiz konkurranse

Mål: å repitere og øve aktivt på gjennomgått pensum. 

Jeg synes ideen med å la studenter lage sine egne tester var god. Siden studentene skal jobbe i grupper (på 2-3 studenter) med semesteroppgaven er det naturlig å la de samme gruppern også få lage  egen test.  De får en egen mappe i it’s learning der de skal lage en test med 5-10  spørsmål fra første halvdel av pensum.  Nå får studentene mulighet til å repitere gjennomgått stoff på en ny måte, og det kan gi de ny innsikt og forståelse når de må lage egne spørsmål.  Når alle har levert inn sine tester,  setter jeg det hele sammen til en stor Quiz.  Denne quizen blir så gitt uker senere når det nærmer seg eksamen, og vil da fungere som en repitsjon .   Studentene blir fortalt at Quizen skal brukes senere og at det kan være en fordel å lage litt vanskelige spørsmål.  

Selve gjennomføringen av den store quizen blir gjort som quiz konkurranse. Quizen blir printet ut på papir og studenten blir delt inn i grupper som skal konkurrere mot hverandre. Det trenger ikke være de samme gruppene som brukt tidligere. Avhengig av hvor mange spørsmål som lages, vil jeg kanskje måtte kutte ut noen av spørsmålene, og den bør ha en maks varighet på 1 time.   Når quizen er fullført samles de inn og fordeles slik at gruppene får utdelt svararket til en annen gruppe. Vi går så igjennom riktige svar slik at gruppene kan rette testen. Gruppen som har fått flest poeng får en premie (feks en pose twist) . 

3) Kapittel og forelesningstester

Mål: motivere til å lese pensum og følge med i forelesningen

Det er helt klart en fordel at studenter leser  pensumliteraturen. Problemet er at det er ingen direkte motivsasjon i det å lese igjennom før forelesning.  Studentene kan enten bare skumme lett igjennom for å henge med, eller det som er mest vanlig, bare la være å lese, og heller sitte helt stille uten å si noe i selve forelesningen. 

Jeg tenket å lage noen kapittel og forelesningstester for å motivere til å lese igjennom stoff før man kommer til forelesning. Her vil også studenten ha mulighet til å oppdage selv hva de ikke forstår,  før de kommer til neste forelesning. Håpet er da at studenten vil være mer aktiv i timen.  Som faglærer kan jeg også få oversikt over de som har tatt disse testene, og dermed kunne kartlegge hva som er lett og hva som er vanskelig. Det er et poeng at disse kapittel og forelesningstestene ikke skal være for tidkrevende å gjennomføre. Jeg ser for meg et sett med ca 5-10 spørsmål eller maks 10 min å gjennomføre.  Lesing kommer selvsagt i tillegg.

Motivasjon til å ta testene

Uansett hvor mye tid man legger ned i å prøve å lage morsommet og interessante tester, vil det være sannsynlig at studenter ikke frivillg tar disse testene.  De må dessverre presses til å følge opplegget. Poengsanking som jeg innførte i øving 1 vil bli brukt som motivasjon til å få studentene til å ta  de ulike testene.  For å kunne samle poeng, vil noen av testene ha en  tidsfrist.  Om ikke testen er fullført innen denne fristen, kan de ikke samle peong.  I tillegg, kommer eksamen til å ha en (av 3 ) oppgave med type flervalgs spørsmpål, med  ca  20 spørsmål direkte hentet fra de ulike quizene.  Av praktsike grunner blir ikke denne testen digital, men vil være printet ut på ark.  Da vil det være en fordel å ha jobbet med spørsmålene før slik at de slipper å bruke mye tid på dette under eksamen.

Det er ikke vanskelig å se for seg gevinstene med bruk av litt uhøytidelige tester.  Studentene får stadig testet forståelsen og vil innta en mer aktiv læringsrolle.  Testen skal også være motiverende, og gi en følelse av mestring i at vanskelighetsgraden er slik at man kan finne svaret "bare" ved å lese i pensum. For foreleser er det selvsagt tidkrevende å lage slike tester, men  jeg tenker ikke å lesse på med spørsmål til alle forelesningene,  bare et lite utvalg.  Det er tross alt snakk om litt uhøytidelige tester som skal hjelpe til med forståelsen av stoffet og gjøre læring mer variert.

Oppgave 3: Refleksjoner over egen test

Jeg prøvde meg på å lage en test som skulle fungere som en slags motivasjon til køteori. Først tenkte jeg at jeg skulle lage en test som gikk mer på ”allmennkunnskap” for at det skulle være mer aktuelt for de andre som tar dette kurset, men så hadde jeg lyst til å holde meg til mitt eget fagfelt.  Dette er mer nyttig for meg siden dette gjør at jeg kommer i gang med tankeprosessen, "hvordan kan digitale tester forbedre opplegget i faget teletrafikkteori?". 

Siden jeg aldri har laget digitale tester før, ble hovedmålet med testen, å teste ut de ulike spørmålstypene. I tillegg, ville jeg også prøve å legge køteori på et nivå slik at testen kunne utføres av en person helt uten bakgrunn. I denne oppgaven brukte jeg mest tid på hva jeg skulle stille spørsmål om. Det ble litt framogtilbake om ulike tema. Men, etter å ha bestemt meg, synes jeg det var morsomt å sette i gang med å lage spørsmålene og virkelig få prøve ut verktøyet. Jeg brukte litt tid på å finne ut hvordan jeg skulle bruke test-verktøyet i  it’s learning, men etterhvert ble det meste ganske intuitivt, og forholsvis enkelt.  Brukerterskelen for å bruke selve verktøyet er altså ganske lavt, men jeg slet en del med å fjerne uønskede mellomrom i editoren (dette fikk jeg etterhvert løst ved enkel instruks fra faglærer Svend Andreas Horgen ved at vi satt opp et nettmøte ved hjelp av Adobe Connect).   Etter min mening har it’s learning fått til å lage et digitalt test-verktøy som gir mulighet til å lage varierte og motiverende tester.  De mange spørsmålstypene gjør det også morsomt å lage selve testene . Jeg likte særlig spørsmålstypene riktig rekkefølge og klikkpunkt, som var helt nye for meg.  Velg fra liste er etter min meing særlig fin til bruk av presentasjon av nytt læringsstoff. 

Oppgave 7: Hva jeg lærte

Lærestoffet som fulgte med denne modulen var  motiverende og oversiktlig skrevet. Jeg fikk mange nye  tips, og  spesielt referatet  om møtet fra Kongserg, som var skrevet på spørsmålsform,  hadde en motiverende leseeffekt på meg.  De andre  spørsmålseksemplene som lå under modulen var gode og inspirerende.  I denne modulen, fikk jeg fikk jeg virkelig åpnet øynene for  det store potensiale digitale tester har, særlig til formativ bruk.  Jeg kommer nok til å bruke tester en del i eget fag for å skape motivasjon i forkant av læringsøkter og til å sette studenter i en mer aktiv læringsmodus når de leser lærestoffet, og til å skaper variasjon,  engasjement og en aktiv læringsprosess.  

Man lærer helt klart best av å prøve selv. Det er derfor stor nytteverdig i det å prøve seg på å lage egne tester. Da får man virkelig prøvd ut verktøyet i praksis o g lærer på en effektiv måte hvordan  forskjellig type spørsmål egner seg til ulike formål.  Det at andre skal lese igjennom testen gjorde det helt klart mer motiverende å jobbe mye med formuleringene  av spørsmålene og legge litt mer sjel i arbeidet. Jeg synes det var veldig hyggelig å få tilbakemelding, og vite at noen faktisk hadde kjørt igjennom testen.

Det er  ganske utfordrende å lage en test som ikke skal kreve særlig forkunnskap. Som ekspert på området, blir man fort blind på hva som er banalt og hva som er altfor vanskelig. Det var meningen at noen av spørsmålene skulle  være litt utfordrende, men dette for å  pirre til interesse om å kanskje lære mer.  Uansett, er det interessant å observere at det for mange kan virke som et altfor ukjent tema, og dermed altfor vanskelig. Her stopper det nok fort opp bare på grunn av ord som modeller og prosesser. Hva er det liksom? I etterpåklokskap, ser jeg at jeg kunne laget testen enda enklere. Etter å ha tatt flere av de andre sine tester så jeg jo selv hvor motiverende det var å faktisk få til spørsmålene.  Det blir fort litt frustrerende om det er for mye nytt  og spørsmålene blir bare ren gjetting.  Dette gjelder også like mye studenter som skal lære seg nye fag.  For en ingeniørstudent som skal se på køteori for første gang, tror jeg at  en slik type test som jeg laget med fordel kan brukes i forkant av læringsøkten. Altså en test som man kan ta uten å ha lest.   Da er det greit at noen spørsmål blir litt  banale, for det gjør bare stoffet mer konkret og mindre ”farlig”. Og det er som sagt gøy å få til spørsmålene.

Det å ta andre sine tester var en også en læringsrik del av øvingen.  Her fikk vi mulighet til å se ulike spørsmålstyper og få nye ideer til hvordan man selv kan legge opp spørsmål, og hvilke type spørsmål som fungerer bra og mindre bra.  Dessuten, er dette en fin måte å få litt innblikk i hva andre holder på med.  Basert på denne erfaringen fikk jeg en ide som kanskje kan brukes i ett forskningsmiljø.  

Digitale tester til å få innblikk i og lære om andre sine forskningsområder.......

Jeg sitter i et forskningsmiljø, med doktorgradstudenter, post-docs, forskere og professorer. Ofte sitter man med veldig spesifikke problemstilinger som bare en særdeles liten grupper skjønner noe av. I værste fall kanskje bare en person (en selv).  Når man holder en presentasjon, kan det være første gang tilhørerne får se stoffet som blir presentert. De fleste har det allerede travelt med egne arbeid og det er ikke vanlig at andre tar seg  tid til å lese igjennom et paper før en presentasjon.  Kanskje vi kunne prøve oss på å lage spørsmål som skal kunne introdusere andre til eget forskningsområdet?  Foreksempel kan man lage en slik test før man gir en presentasjon.  Testen må være lite tidkrevende (ca 10-15 min), ellers tror jeg ikke mange gidder å prøve.   Da blir det med en gang mye mer interessant å høre på  presentasjonen.  (En heldig bieffekt er jo at noen kan bli så interesserte at de leser hele paperet.)   Jeg leker meg litt med tanken på hvordan dette kan gjennomføres. Jeg må uansett begynne med meg selv.....

Uansett.  For å bli flink til å lage gode spørsmål, må man lage mange spørsmål selv. Jeg tror det blir enklere å se forbedringspotensial når man begynner å teste ut spørsmålene i eget fag, og på egne studenter.  Etter denne modulen føler jeg at jeg har fått masse inspirasjon til å sette i gang med å lage ulike typer digitale tester, og håper jeg også kan inspirere kollegaer til å bruke testverktøyet mer.